Emneside for MILM1105 Militær ledelse og soldatferdigheter
Hva lærer du
Emnets overordnede hensikt er å danne grunnlag for videre studier og tjeneste, med spesielt fokus på direkte lederskap (menneske til menneske). Militær ledelse og soldatferdigheter (MLS) er et praksisemne preget av et særlig høyt aktivitetsnivå, da dette er nødvendig for å oppnå en grunnleggende militær dannelse.
En forutsetning for militært lederskap er å være en kompetent soldat, samt vilje og evne til samspill med medsoldater i primærgrupper (lag). I løpet av emnet skal kadettene tilegne seg et ferdighetsgrunnlag som enkeltsoldat og lagsmedlem, gjennom undervisning, egentrening og kollegaveiledning. Som del av et lag skal kadettene planlegge, gjennomføre og evaluere en rekke oppdrag. Dette er den sentrale læringsaktiviteten i emnet og er effektiv for å gi fremdrift i utviklingen som både soldat og leder.
I tillegg er en av hensiktene med emnet å føre kadettene inn i en militær profesjonskultur. Dette omfatter bl.a. å strebe mot å internalisere Forsvarets kjerneverdier respekt, ansvar og mot (RAM), men også en rekke andre sentrale militære verdier. Eksempler på dette er integritet, offervilje, omsorg, kampvilje, lojalitet (til samfunnet, organisasjonen og hverandre), plikttroskap, samhold, selvdisiplin, utholdenhet og ærekjærhet. For å oppnå dette kreves stor dedikasjon, involvering og innsats fra kadettene.
-
Kunnskap
Etter fullført emne kan kadetten:
- forklare betydningen av ledelse og lederatferd, og mulige effekter av lederatferd i militær kontekst.
Ferdigheter
Etter fullført emne kan kadetten:
- ivareta seg selv og andre under krevende feltmessige forhold med utgangspunkt i soldatferdighetene skyting, stridsteknikk, sanitet, overlevelse og robusthet (3SOR)
- gjennomføre plan- og beslutningsprosess (PBP) på lagsnivå
- benytte seg av tilbakemelding og refleksjon som verktøy for å fremme læring og utvikling.
Generell kompetanse
Etter fullført emne:
- kan kadetten handle og lede under krevende feltforhold i lagsforband, på en måte som utnytter situasjonens muligheter og overvinner vanskelighetene den byr på
- har kadetten utviklet samhold og felles militær identitet med medkadetter fra andre forsvarsgrener.
-
Emnet benytter en digital introduksjonskomponent. Denne komponenten er bl.a. designet for å legge særskilt til rette for kadetter uten militær tjenesteerfaring. Den digitale introduksjonskomponenten skal også bidra til økt læringstempo for alle kadettene gjennom hele emnet, da den tidlig setter i gang refleksjonsprosesser hos kadettene, samtidig som den gir viktige mentale og teoretiske knagger den videre praktiske undervisningen bygger videre på.
Kadettene i emnet organiseres som en militær avdeling. Dette er nødvendig for å kunne oppnå den nødvendige militære grunndannelsen. Dette innebærer bl.a. at kadettene bor tett på hverandre, står i kontinuerlig beredskap og er til disposisjon for avdelingen. Kadettene involveres i alle sider av den militære driften - alt fra organisering av og det å utføre romvask til taktiske beslutninger i felt. Kadettene rullerer i praksisroller som underavdelingssjefer på flere nivåer, da også administrasjon av avdelingen i garnison gir svært verdifull og relevant militær ledererfaring.
Innledningsvis i emnet fokuseres undervisningen på å tilføre kadettene tilstrekkelig kompetanse som enkeltsoldater og lag, slik at de kan begynne å operere som lag. I tillegg til undervisningen, krever dette en betydelig egeninnsats i form av repetisjon/tilsv., for å tilegne seg de nødvendige ferdighetene. Kadetter som har relevant militær kompetanse, integreres dessuten i undervisningen som hjelpeinstruktører. Dette bidrar både til å maksimere studentaktiviseringen, samtidig som det bidrar til at alle kadetter blir utfordret og kan lære mest mulig, til tross for at det er et stort spenn i militær forhåndskompetanse blant kadettene.
Når kadettene løser oppdrag som lag, fortsetter de å utvikle soldatferdighetene sine innenfor en realistisk praksiskontekst. Lagenes selvstendige oppdragsløsning er den sentrale læringsaktiviteten i emnet. Selvstendig oppdragsløsning krever at kadettene planlegger, gjennomfører og evaluerer egen praksis. Evaluering av egen praksis fokuserer både på ledelse og tekniske ferdigheter; en åpen og tillitspreget kultur for refleksjon og tilbakemelding i lagene er avgjørende for å nå læringsutbyttene.
Instruktører og praksisveiledere støtter kadettene underveis, mhp å gjøre lagene tidligst mulig i stand til å lede de gjentagende prosessene oppdragsplanlegging, -gjennomføring og -evaluering selv. Kadettenes støttes i dette læringsarbeidet gjennom bl.a. undervisning, programmerte plenums-/gruppesamtaler, målrettet refleksjon (muntlig og skriftlig), tilførsel av perspektiver fra lesing av både fag- og skjønnlitterære tekster, samt et gjennomgående og kadettdrevet læringsprosjekt, hvor kadettene tilnærmer seg eget og andres lederskap på en forskende måte.
-
Bach, C.A. (1918). A Soldiers Speech on Leadership. Hentet 5 Mai 2020 fra https://www.patrickbetdavid.com/greatest-speech-ever-given-on-leadership/ (7 s.)
Bratland, S. (2012). En troppssjefs problemer i krig. I O. Boe, Kjørstad, O. & Werner-Hagen, K., Løytnanten og krigen, (s. 40-49). Opprinnelig skrevet i 1954. (9 s.)
Chan, K. Y., Ramaya, R., & Soh, S. (2011). The Science and Practice of Military Leadership (Kap 1). I: Military Leadership in the 21st Century: Science and Practice. Cengage Learning. (22 s.)
Charbonneau, D. & MacIntyre, A. (2008). Interpersonal feedback. I B. Horn & R. Walker (Red.), The military leadership handbook (s. 355-365). Toronto: Dundurn Press. (10 s.)
Cohen, W. A. (1998, Winter). Business Is Not War, But Leadership Is Leadership. Business Forum, 23(1-2). (10 s.)
Combined Arms Center - Training. (2013). The Leader's Guide to After-Action Reviews (AAR). Fort Leavenworth, Kansas: Training Management Directorate (TMD). (18 s.)
Crissman, D. C. (2013). Improving the Leader Development Experience in Army Units: Military Review, May-June, 6-15. (9 s.)
Forsvaret. (2020). Forsvarets verdigrunnlag. (11 s.)
Forsvaret. (2020). Forsvarets grunnsyn på ledelse. (20 s.)
Forsvaret. (u.å.). Forebygging av vådeskudd. (12 s.)
Forsvarets logistikkorganisasjon landkapasiteter. (2015). Teknisk håndbok gevær, automatisk 5,56x45mm, HK416N/HK416K/HK416S bruk, behandling og 1. linjes vedlikehold, s. 3-21 til 3-35, 4-2 til 5-20. (72 s.)
Forsvarets overkommando. (1984). Kapittel 9 Gjennomføring. I UD 3-2 Veiledning i militær undervisning, s. 158-171. Drammen: Tangen-trykk A/S. (13 s.).
Forsvarets sanitet. (u.å.). Undervisningshefte for First responder.
Forsvarsdepartementet. (2012). Forsvarssektorens verdigrunnlag. Hagan: Andvord grafisk. (15 s.)
Forsvarssjefen. (2021). Fagplan Forsvarets rekruttutdanning (FRU). (29 s.)
Forsvarsstaben. (2019). Forsvarets fellesoperative doktrine, s. 19-62, 177-193. (59 s.)
Generalinspektøren for Hæren. (2011). Håndbok for skarpskytter - Hefte 1 Grunnleggende avstandsbedømmelse og avstandsmåling, s. 1-11. (11 s.)
Generalinspektøren for Hæren. (2011). Håndbok for skarpskytter - Hefte 2 Observasjonsteknikk, måloppdagelse og målangivelse. (36 s.)
Generalinspektøren for Hæren. (2010). Håndbok for kamuflasje, s. 1-38, 49-59, 68-71, 78-81. (54 s.)
Halland, G. O. (2004). Hva handler læring om (kap 2) I: Læring gjennom stimulerende samspill: veiledning, vurdering og ledelse. Fagbokforlaget. (7 s.)
Halland, G. O. (2004). Kommunikasjon (kap 6) I: Læring gjennom stimulerende samspill: veiledning, vurdering og ledelse. Fagbokforlaget. (24 s.)
Hærens våpenskole. (2021). Håndbok for angrepsrifle HK416, s. 1-10, 12, 14-23, 25, 27-43, 64-97, 101-107. (76 s.)
Hærens våpenskole. (2020). UD 7-1-5 Håndbok for ledelse av ild. (31 s.)
Hærens våpenskole. (2019). Håndbok for fotlaget, s. 1-76, 87-95, 105-114, 115-170. (147 s.)
Hærens våpenskole. (2017). Håndbok Plan og beslutningsprosess - Lag Hefte 4. (17 s.)
Hærstaben. (1985). UD 17-2 Soldaten i felt, s. 10-151, 160-179, 199-233. (188 s.)
Hærstaben. (1989). FR 6-20 Infanterioffiser i felt, s. 10-16, 19-44, 48-69, 208, 214-233. (72 s.)
Ingvarsson, B. & Sannem, J.A. (2020). Militærrett: Krigens folkerett. Oslo: Gyldendal. (104 s.)
Ingvarsson, B. & Sannem, J.A. (2020). Militærrett: Soldaten og staten. Oslo: Gyldendal. (49 s.)
Johnsen, Å. & Lunde, S. (2011). Ledelsesidealer i Forsvaret. Magma, (1), 40-49. (9 s.)
Kibsgaard, J. (2019). Vi har ikke nok ledere. Stratagem. (3 s.).
Kristoffersen, E. (2020). Planlegging er alt - planlegging er ingenting. I Jegerånden, Oslo: Gyldendal. (28 s.)
Kotter, J. F. (2011). Lederens egentlige oppgave. I: Martinsen, Øyvind L. (red.) (2011). Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (11 s.)
Legacé-Roy, D. (2008). Ethics. I B. Horn & R.W. Walker (Red.), The Military Leadership Handbook, (s. 261-275). Toronto: Dundurn Press. (14 s.)
Martinsen, Ø. L., Fosse, T. H. & Johansen, R. B. (2019) Effektiv ledelse i militære organisasjoner (kap.7). I: Johansen, R. B., Fosse, T. H. & Boe, O. (Red.), Militær ledelse (s. 157-186). Vigmostad & Bjørke. (29 s.)
McCall, M. (2004). Leadership Development through Experience. The Academy of Management Executive (1993-2005), 18(3), 127-130. (3 s.)
McCauley, C. D., Van Velsor, E. & Ruderman, M. N. (2010). Introduction: Our view of leadership development. I C. D. McCauley, E. Van Velsor, & M. N. Ruderman (Red.), The center for creative leadership: Handbook of Leadership Development, 3. utgave (s. 1-26). San Francisco: Jossey-Bass. (25 s.)
Norsk psykologiforening. (2018). Metoder og virkemidler for effektiv lederutvikling. Hentet 5. februar 2020 fra https://www.psykologforeningen.no/publikum/anbefalinger-for-lederutvikling/metoder-og-virkemidler (1 s.)
Sikkerhetsinspektøren i Hæren. (2020). Risikohåndtering: lesehefte. (24 s.)
Yukl, G. (2012). Effective Leadership Behavior: What We Know and What Questions Need More Attention. Academy of Management Perspectives, 26(4), 66-85. (19 s.)
Utover pensum angitt ovenfor vil det benyttes en rekke digitale ressurser, bl.a. videoer og nettkurs. Dette distribueres til kadettene gjennom emnets digitale læringsplattformer.
Alle kadetter skal lese en skjønnlitterær bok i løpet av emnet. Et bredt utvalg av bøker vil bli tilgjengeliggjort for kadettene etter oppmøte. (ca 2-300 s.)
Nødvendige justeringer kan gjennomføres uten varsel.
-
Vurderingsform: Praksis, individuell
Varighet: 0,5 semester
Karakterskala: Bestått / ikke bestått
Offisersvurdering
-
Et premiss for emnegjennomføringen er en normal militær tjenesteorden, lik den man finner i en stående avdeling som driver grunnutdanning. Dette innebærer at utgangspunktet er at det ikke er tjenestefri i løpet av emneperioden, med mindre dette annonseres eksplisitt. Korte permisjoner underveis i emnet kan innvilges, men er forholdsvis strengt behovsprøvd.
Høsten 2021 må kadettene dessuten påregne restriksjoner også i evt fritid, mht anledningen til å forlate tjenestestedet. Dette beror på den løpende smittevernsmessige vurderingen til Forsvarets høgskole.