Emneside for MILM1111 Offiseren, samfunnet og krigen

Kunnskap

Kadetten:

• har kunnskap om hva en profesjon er og kjenner til ulike syn på hva som kjennetegner den militære profesjonen.
• har kunnskap om sammenhengen og påvirkningen mellom samfunn, politikk og militærmakt ved å vise til sentrale eksempler på slike sammenhenger og påvirkninger fra 1750 og fram til i dag. 
• har kunnskap om Norges sikkerhetspolitiske målsetninger og Forsvarets rolle i norsk sikkerhetspolitikk fra den kalde krigen til i dag.
• kjenner til grunnleggende rettslige rammer for den militære organisasjon og bruk av militærmakt.
• kjenner til ulike typer motstandere og i hvilke sammenhenger disse kan opptre.
• har kunnskap om hva militærteori og militære doktriner er.
• har bred kunnskap om sentral teori om landmakt, sjømakt, luftmakt og cybermakt.
• kan gjøre rede for sentral teori innen stress og motivasjon, herunder stridsreaksjoner og kampmotivasjon.
• kan gjøre rede for oppdragsbasert ledelse og kommandomyndighet, herunder utfordringer knyttet til makt, tillit, etikk og lydighet.
• kan gjøre rede for forsvarets modell for balansert lederadferd og forsvarets kjerneverdier, og hvordan disse kan bidra til effektivt lederskap.

Ferdigheter

Kadetten:

• kan anvende ny kunnskap og kritisk vurdere informasjon.
• kan reflektere aktivt i kollektive læringsprosesser.
• kan reflektere over egen kompetanse til å utøve effektiv ledelse og relatere disse til profesjonens og samfunnets krav til offiserer.

Generell kompetanse

Kadetten:

• har innsikt i den militære profesjonens plass i det norske samfunnet og den gjensidige påvirkningen i utviklingen av samfunnet og militærmakten.
• har innsikt i grunnleggende forhold ved militære operasjoner samt krigens natur og skiftende karakter. 
• kan identifisere områder for egen utvikling og læring innenfor lederskap.

Emnet gjennomføres over elleve uker med påfølgende individuell skriftlig hjemmeeksamen. Gjennomføringen vil inkludere forelesninger, selvstudium, gruppearbeid, skriftlige innleveringsoppgaver, presentasjoner av gruppearbeid i plenum og gjensidig kadettevaluering.

Arbeidsformen forutsetter at kadettene møter forberedt til forelesning og gruppearbeid. Forelesningene vil ikke dekke hele pensum.

I emnet arbeider man også med læringsprosjekt som skal resultere i et samlet refleksjonsnotat som ferdigstilles og leveres inn mot slutten av emnet.

Emnet gjennomføres for kadetter i Bergen og Oslo delvis digitalt og distribuert, og delvis oppmøtebaserte undervisning.

Pensumjusteringer vil kunne forekomme.

Tema 1

Antall sider: Ca. 610

Bækken, H. (2022). Guns and Glory: A Dualistic Perspective on Resurgent Militarism. I Russia. A Restless Embrace of the Past? The Conference on Russia Papers 2022 (s. 26-37). University of Tartu Press. (26 s.)

Dalsjö, R. Jonsson, M. & Norberg, J. (2022). A Brutal Examination: Russian Military Capability in Light of the Ukraine War. Survival, 64(3), 7-28. (22 s.)

Enstad, K. (2017). Hvordan skrive en god tekst. Krigsskolen. (23 s.)

Fife, R. E. (2014). Folkerettslige spørsmål i tilknytning til Svalbar. Utenriksdepartementet. (Folkerettslige spørsmål i tilknytning til Svalbard - regjeringen.no). (22 s.)

Forsvarsdepartementet (2015). Forsvarssektorens verdigrunnlag. Oslo: Departementenes servicesenter. (ca. 10 s.)

Gustavsen, E. M., Lien, G., & Tollefsen, A. F. (2017). Norsk deltakelse i internasjonale operasjoner 1990-2015. FFI-rapport 17/00996. (53 s.)

Howard, M. (1981). The use and abuse of military history. The US Army War College Quarterly: Parameters, 11(1), 9-14. (6 s.)

Huntington, S. P. (1957). The soldier and the state. The theory and politics of civil-military relations. Cambridge: Belknap Press. (s. 59-85, 464-466) (29 s.)

Håkenstad, M. (2019). Den væpnede dugnaden - totalforsvaret under den kalde krigen. I Norheim-Martinsen, P. M. (Red.), Det nye totalforsvaret s. 25-40. Oslo: Gyldendal. (15 s.)

Haaland, T. L., Hobson, R. & Bjerga, K. I. (2021). Den militære profesjonen, staten og samfunnet. En introduksjon til militære studier. Oslo: Cappelen Damm. (244 s.)

Haaland, T. L. (2021). Norges militære utenlandsengasjement 1947-2017. I Pharo, H. Ø. et al. (Red.), Historiker, strateg og brobygger. Festskrift til Rolf Tamnes (s. 162-183). Oslo: Pax forlag. (22 s.)

Ingvarsson, B. & Sannem, J. A. (2021). Innføring i militærrett. Oslo: Gyldendal Akademisk. (ca. 30 s.) 

Moskos, C. (1977). From institution to occupation. Trends in military organization. Armed Forces & Society,4(1), 41-50. (9 s.)

Oma, I. M. (2021). Sikkerhetspolitikk på kjente stier. I Pharo, H. Ø. et al. (Red.), Historiker, strateg og brobygger. Festskrift til Rolf Tamnes (s. 384-406). Oslo: Pax forlag. (22 s.)

Renz, B. (2018). Security, the military and politics. I Sakwa, R., Hale, H. E., & White, S. (Red.), Developments in Russian Politics 9 (s. 180-191). Bloomsbury Publishing. (12 s.)

Rones, N. & Fasting, K. (2013). Aspiranters vurdering av lagkameraters lederpotensiale. I Steder, F. B. (Red.), Militære kvinner - Forsvarets akilleshæl? (s. 133-168). Oslo: Abstrakt forlag. (35 s.)

Taylor, B. D. (2018). Putinism Decoded. I The code of Putinism (s. 9-41). Oxford University Press. (33 s.)

Tema 2 

Antall sider: Ca. 604 

Clausewitz, Carl von. Om krigen. Oslo: Vidarforlaget, 2020, Bok 1:Om krig, kap. 1 s. 49‒72 (23 s.) 

Clausewitz, Carl von. Om krigen. Oslo: Vidarforlaget, 2020, Bok 2:Om militærteori, kap. 1 og 2, s. 133‒166 (34 s.) 

Forsvarets Stabsskole (2019). Forsvarets Fellesoperative Doktrine. Oslo. Forsvarets Høgskole, pkt. 01002 - 01012 og pkt. 02074 - 02099 (11s.)  

Gran, B. (2012). Landmilitær teori - manøvrere, ramme og skjerme. I H. Høiback & P. Ydstebø (Red.), Krigens vitenskap - en innføring i militærteori, Oslo: Abstrakt forlag, s. 120 - 179 (59 s.)  

Høiback, H. (2012). Luftmakt - høyde, hastighet og rekkevidde. I H. Høiback & P. Ydstebø (Red.), Krigens vitenskap - en innføring i militærteori, Oslo: Abstrakt forlag, s. 253 - 301 (48 s.)  

Høiback, H. (2012). Militærteoretisk idéhistorie. I H. Høiback & P. Ydstebø (Red.), Krigens vitenskap - en innføring i militærteori, Oslo: Abstrakt forlag, s. 78 - 120 (42 s.)  

Høiback, H. (2016). Hva er krig? I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring, Oslo: Abstrakt forlag, s. 59 - 72 (14 s.)  

Ingvarsson, B. og Sannem, J. Militærrett.Krigens folkerett. Oslo: Gyldendal Akademisk, kap 5, (40 s.)  

Levy, Jack S. & Thompson, William R. (2010). Introduction to the study of war. I Levy, Jack S. & Thompson, William R, Causes of war, West Sussex: Wiley-Blackwell, s. 1 - 22 (22 s.)  

Luttwak, E.N. (2001). Strategy. The Logic of War and Peace. London: The Belknapp Press of Harvard University Press, s. 1 - 87 (87 s.)  

Matlary, J. H. (2009). Når krig blir fred og fred blir krig: Etiske utfordringer for soldaten. I N.T. og J.H. Matlary (Red.), Etikk og militærmakt, Oslo: Gyldendal Akademisk, s.205 - 225 (21 s.)  

NATO. (2016). AJP-3-3 (B), Allied Joint Doctrine for Air and Space Operations. Brussel: NATO. Chapter 1. Fundamentals of Joint Air Power (18 sider).   

Nilsen, J. T. (2012). Sjømaktsteorier - strategi eller teori? I H. Høiback & P. Ydstebø (Red.), Krigens vitenskap - en innføring i militærteori, Oslo: Abstrakt forlag, s. 180 - 252 (72 s.)  

Reeve, J. (2003). An anatomy of the face of naval battle. I J. Reeve & D. Stevens (Red.), The face of naval battle - The human experience of modern war at sea, Crows nest: Allen & Unwin, s. 3-37 (34 s.). 

Regan, R. J. (2013). Afghanistan (1998 - 2014?). I Regan, R.J. Just War. Principles and cases. Second Edition. Washington, D.C: The Catholic University of America Press, s. 225 - 230 (6 s.)  

Regan, R. J. (2013). Libya (2011). I Regan, R.J. Just War. Principles and cases. Second Edition. Washington, D.C: The Catholic University of America Press, s. 231 - 235 (4 s.)  

Regan, R. J. (2013). New regimes, Islamist militants, and Western security. I Regan, R.J. Just War. Principles and cases. Second Edition. Washington, D.C: The Catholic University of America Press, s. 236 - 241 (5 s.)  

Regan, R. J. (2013). The Falklands War (1982). I Regan, R.J. Just War. Principles and cases. Second Edition. Washington, D.C: The Catholic University of America Press, s. 154 - 162 (8 s.)  

Regan, R. J. (2013). The invasion and reconstruction of Iraq (2003 - 2012). I Regan, R.J. Just War. Principles and cases. Second Edition. Washington, D.C: The Catholic University of America Press, s. 219 - 224 (5 s.)  

Richards J. (2014). «Has Cyber War Happened?». I Cyber-War: The Anatomy of the global Security Threat.London: Palgrave Pivot(12 s.) 

Svenungsen, B (2022). Digitalisering av det militære: militære cyberkapabiliteter, i Friis, & Bergsjø, H. (2022). Digitalisering og internasjonal politikk. Universitetsforlaget. 

Syse, H. (2003). Rettferdig krig? Om militærmakt, etikk og idealer. Oslo: Aschehoug & Co., s. 47 - 61 (15 s.)  

Waltz, K. (1994). Man, the State, and War. I L. Freedman (Red.) War, Oxford: Oxford University Press, s. 71 - 76 (6 s.) 

Tema 3

Kjernelitteratur (pensum)

Chan, K.-Y., Ramaya, R. & Soh, S. (2011). Military leadership in the 21st century: Science and practice. Cengage Learning. (Kapittel 2, Challenges and stress in military operations, s. 27-47).

Chan, K.-Y., Ramaya, R. & Soh, S. (2011). Military leadership in the 21st century: Science and practice. Cengage Learning. (Kapittel 4, Understanding Soldier Motivation and Morale, s 71-92). 

Eid, J. & Harris, A. (2018). Emosjoner, stress og mestring. I J. Eid & H. Johnsen (Red.), Operativ Psykologi (3. utg., s. 137-170). Fagbokforlaget.

Forsvarsstaben. (2015). Forsvarets verdigrunnlag. Forsvaret. https://regelverk.forsvaret.no/fileresult?attachmentId=12928086 (11 s).

Forsvarets Overkommando. (2000). Ledelsesfilosofi. I Forsvarets fellesoperative doktrine: Del A - Grunnlag (2000 utg) (s. 52-59). Forsvarets overkommando.

Forsvarets Stabsskole. (2007). Den militære profesjonen. I Forsvarets fellesoperative doktrine (2007 utg) (s. 157-163). Forsvarsstaben. 

Forsvarsstaben. (2020). Forsvarets grunnsyn på ledelse. Forsvarsstaben. (19s). 

Forsvaret. (2019). Forsvarets felleoperative doktrine. Forsvarsstaben. (Operativ ledelse. s. 177-180).

Handout: Etisk refleksjonsmodell (5 s.).

Horn, B. (2008). Combat motivation. I B. Horn & R. W. Walker (Red.), The military leadership handbook (s. 73-90). Dundurn.

Horn, B. (2008). Command. I B. Horn & R. W. Walker (Red.), The military leadership handbook (s. 104-114). Dundurn.

Ingvarsson, B. & Sannem, J. A. (2021). Innføring i militærrett (1. utg.). Gyldendal. (Kap 6 og 7 s. 113-147).

Lagacé-Roy, D. (2008). Ethics. I B. Horn & R. W. Walker (Red.), The military leadership handbook (s. 261-275). Dundurn.

Lai, L. (2014). Makt og påvirkningskraft: hvordan få gjennomslag på jobb. Cappelen Damm akademisk. (Kapittel 3, Kilder til makt, s. 29-55).

MacIntyre, A. (2008). Attitudes. I B. Horn & R. W. Walker (Red.), The military leadership handbook (s. 15-30). Dundurn.

Mastroianni, G. R., Kimmelman, S., Doty, J. & Thomas, J. J. (2011). Obedience and personal responsibility. I P. J. Sweeney, M. D. Matthews & P. B. Lester (Red.), Leadership in dangerous situations (s. 97-120). Naval Institute Press.

Shorey, G. (2008). Combat Stress Reactions. I B. Horn & R. W. Walker (Red.), The military leadership handbook (s. 91-103). Dundurn.

Stouffer, J., Adams, B., Sartori, J. & Thompson, M. (2008). Trust. I B. Horn & R. W. Walker (Red.), The military leadership handbook (s. 525-542). Dundurn.

Yukl, G. (2012). Effective Leadership Behavior: What We Know and What Questions Need More Attention. Academy of Management Perspectives, 26(4), 66-85. https://doi.org/10.5465/amp.2012.0088

Fordypningslitteratur 

Boe, O., Kjørstad, O. & Werner-Hagen, K. (2012). Løytnanten og krigen: operativt lederskap i krig. Fagbokforlaget. (Kap 2, En troppssjefs problemer i krig, s 31-50).

Boe, O., Kjørstad, O. & Werner-Hagen, K. (2012). Løytnanten og krigen: operativt lederskap i krig. Fagbokforlaget. (Kap 3, Krig og ledelse, s. 51-72).

Brettingen, E. (2007). Når jagerflygere tar liv. I C. Moldjord, J. Eid, W. Brun, T. Kobbeltvedt & J. C. Laberg (Red.), Liv og lære i operative miljøer: «tøffe menn gråter!» (s. 202-245). Fagbokforlaget.

Browne, P. B. & Walker, R. W. (2008). Motivation. I B. Horn & R. W. Walker (Red.), The military leadership handbook (s. 414-428). Dundurn.

Fredriksen, P. & Moldjord, C. (2020). Norske kampflygeres motivasjon for krig. I P. Fredriksen, K. H. Solbakk & T. Steiro (Red.), Klar til strid: organisasjonsmessige perspektiver på luftforsvarets kampflybidrag i Libya i 2011 (s. 139-156). Orkana akademisk.

Grimen, H. (2009). Hva er tillit. Universitetsforlaget (Kap 4: Samarbeidets problem s. 72-89).

Johansen, R. B., Fosse, T. H. & Boe, O. (2019). Hva er militær ledelse? I R. B. Johansen, T. H. Fosse & O. Boe (Red.), Militær ledelse (1. utg., s. 15-38). Fagbokforlaget.

Kaufmann, G. & Kaufmann, A. (2016). Psykologi i organisasjon og ledelse (5. utg). Fagbokforlaget. (Kapittel 4, Motivasjon s. 113-148).

Lunde, N. T. (2009). Hva er etikk? I N. T. lunde & J. H. Matlary (Red.), Etikk og militærmakt (s. 17-46). Gyldendal Akademisk.

MacIntyre, A. & Bridges, C. (2008). Stress and Coping. I B. Horn & R. W. Walker (Red.), The military leadership handbook (s. 481-493). Dundurn.

Olsen, O. K. (2019). Tillit og samarbeid mellom fremmede i kritiske situasjoner. I B. H. Johnsen & J. Eid (Red.), Operativ psykologi 2: Anvendte aspekter (s. 217-229). Fagbokforlaget.

Saus, E. & Sjøberg, P. (2018). Motivasjon. I B. H. Johnsen & J. Eid (Red.), Operativ psykologi (s. 119-135). Fagbokforlaget.

Stueland, E. (2007). Tøffe piloter gråter ikke? I C. Moldjord, A. Arntzen, K. Firing, O. A. Solberg & J. C. Laberg (Red.), Liv og Lære i operative miljøer. "Tøffe menn gråter!" (s. 121-148). Fagbokforlaget.

Sweeney, P. J., Dirks, K. T., Sundberg, D. C. & Lester, P. B. (2011). Trust. The Key to Leading When Lives Are on the Line. I P. J. Sweeney, M. D. Matthews & P. B. Lester (Red.), Leadership in dangerous situations (s. 163-181). Naval Institute Press.

Waaler, G., Larsson, G. & Nilsson, S. (2019). Voldsbruk og livsfare: norske og svenske soldaters krigserfaringer fra Afghanistan. Cappelen Damm akademisk. (Kapittel 1. Stress, følelser og stressmestring i kamp. S. 23-42).

Vurderingsform: Hjemmeeksamen

Gruppering: Individuell

Varighet: 8 timer

Karakterskala: A-F

Hjelpemidler: Alle hjelpemidler tillatt

Emnet er delt inn i tre temaer:

1. Offiseren, staten og samfunnet.

Tema 1 skal gi kadettene en innføring i den profesjonen som hun/han skal bli en del av, herunder profesjonens forhold til den norske staten og det norske samfunnet. Dette inkluderer hvordan beslutninger om bruk av militærmakt fattes, hvilke regler som gjelder for bruk av militærmakt, og hvordan utøvelse av militærmakt påvirkes av samfunnet den utgår fra. Videre gis kadettene en innføring i den gjensidige påvirkningen mellom samfunnet og militærmakten fra 1750 til i dag og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i perioden 1945 til i dag.

2. Offiseren og krigen

Tema 2 skal introdusere kadettene for grunnleggende historiske og teoretiske perspektiver på bruk av militærmakt og kunnskap om grunnleggende forhold ved land-, sjø- og luftoperasjoner. Det fokuseres primært på de forhold som skiller militær aktivitet fra annen menneskelig aktivitet, herunder organisert bruk av makt på vegne av staten, samt den usikkerhet og friksjon som er karakteristisk for militære operasjoner. Kadettene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om sentrale teorier om krig og krigføring, herunder regler i krig og hvordan militære operasjoner gjennomføres som del av statens maktapparat.

3. Offiseren som leder

I tema 3 tar vi med oss innsikten fra tema 1 og 2 som kontekst, og forsterker søkelyset på kadetten som blivende offiser i konteksten. I temaet skal kadetten tilegne seg kunnskap om noen sentrale lederskapsutfordringer og krav den militære konteksten medfører og hvordan disse utfordringene kan møtes.

Gjennom å bruke kunnskapen fra emnet i refleksjon over egne erfaringer og fremtidige utfordringer gjøres kunnskapen relevant for kadettens praksis. Prosessen leder oppmerksomheten mot hva kadettene kan, og hva som må læres, for å møte forventningene og kravene til kadettenes lederskap.

Læringsaktivitetene i emnet tar sikte på å gi kadettene innsikt i, ferdigheter til, og en positiv erfaring med å bruke kunnskap og teori i refleksjon over praksis, og dermed legge et grunnlag for individuell og kollektiv læring i et utdannings og karriereperspektiv.

Dette gjøres som en del av de enkelte læringsaktivitetene, og som et gjennomgående læringsprosjekt i emnet. I tema 1 skal kadettene reflektere over de krav som stilles fra samfunnet til den enkelte offiser som leder og til den militære profesjonen. I tema 2 skal kadettene reflektere over de krav som stilles til den enkelte offiser som leder i en krigssituasjon. I tema 3 trekkes trådene sammen og læringsprosjektet avsluttes med erfaringsdeling og systematisering av egne refleksjoner over samfunnets og profesjonens krav til den militære lederen, og egne forutsetninger for å utvikle seg til å tre inn i rollen som offiser.