Emneside for MILM1202 Militær problemløsning og metode
Hva lærer du
Hensikten med emnet er tredelt: (1) skape forståelse for hvordan man kommer frem til kunnskap gjennom vitenskapelig metode; (2) skape forståelse for hvordan man kan komme frem til gode beslutninger gjennom militær problemløsningsmetode; (3) skape forståelse for hvordan operativ planlegging og lederskap i praksis henger sammen.
Vitenskapelig metode, kunnskapsteori og slutningsteori gir et grunnlag for kritisk tenkning, en forståelse for premissene og rammene for stabsstudien og plan- og beslutningsprosessen og et grunnlag for å gå videre på masterstudier. Militær problemløsning i rammen av stabsstudie og plan- og beslutningsprosessen for henholdsvis fredsstabstjeneste og krigsstabstjeneste, setter kadetten i stand til å fatte beslutninger som leder og stabsoffiser.
Operativ planlegging representerer lederskap i praksis. Gjennom emnets avsluttende simulatorøvelse får kadettene praktisere operativ planlegging, og samtidig får de et første innblikk i sammenhengen mellom operativ planlegging og praktisk lederskap på et taktisk nivå.
Emnet har tre temaer: (1) Vitenskapelig metode, kunnskapsteori og slutningsteori; (2) Militær problemløsning, operativ planlegging, plan- og beslutningsprosessen; (3) Operativt lederskap og planlegging i praksis.
-
Kunnskap:
Etter å ha fullført emnet kan kadetten:
-
forklare sentrale begreper i vitenskapelig metode, slutningsteori og praksisteori
-
forklare forskjellen på kvalitative og kvantitative metoder og deres styrker og begrensninger
-
forklare styrker og svakheter ved intuitiv og analytiske beslutninger
-
forklare rasjonalet for militær plan- og beslutningsprosess.
-
Forstå militær plan- og beslutningsprosess.
-
forklare grunnleggende psykologiske mekanismer som påvirker beslutningstaking
Ferdigheter:
Etter å ha fullført emnet kan kadetten:
-
beherske god siteringsskikk og referansehåndtering for å kunne skrive oppgaver på bachelorstudiet
-
vurdere kvalitet i argumentasjon og kilder
-
gjennomføre studiets skriftlige arbeider på en strukturert og hensiktsmessig måte
-
argumentere stringent og drøfte problemstillinger
-
beherske skriftlig framstilling i akademisk tekst og i militære maler.
-
analysere trinnene i plan- og beslutningsprosessen
-
anvende militær plan- og beslutningsprosess.
-
omsette egen plan i praksis i en simulatorøvelse
Generell kompetanse
Etter å ha fullført emnet kan kadetten:
-
innhente, analysere og vurdere ulike former for informasjon
-
vurdere hvilke metoder som egner seg til å besvare problemstillinger som er relevante for Forsvaret.
-
analysere standardiserte prosedyrer, og diskutere forholdet mellom teori og praksis i egen profesjon.
-
anvende stabsmetodikk som verktøy for å belyse problemer og fatte beslutninger.
-
-
Kunngjøres
-
Doughty, R. A. (1977). ‘The art and science of tactics’. Parameters: Journal of the US Army War College, 7(3), pp. 39-45.
Douven, I. (2011). "Abduction", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Spring 2011 Edition), Edward N. Zalta (ed.), URL = <http://plato.stanford.edu/archives/spr2011/entries/abduction/>. Del 1.
Enstad, K. (2016). Hvordan skrive en god tekst? Oslo: Krigsskolen.
Forsvarets stabsskole. (2010). Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Oslo: Forsvarets stabsskole.
Grimen, H. (2008). ‘Profesjon og kunnskap’. I Molander, A & Terum, L.I. (red.). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. S.71-86.
Hebditch, D. (2017). ‘Planning, fast and slow: or how to make military planning work for you’. Hentet 12.04.2018 fra https://www.cove.org.au/breakin/paper-planning-fast-and-slow-or-how-to-m...
Hæren. (2015). Stabshåndbok for Hæren : Plan- og beslutningsprosessen. Hærens våpenskole.
Hæren. (2017). ‘Håndbok for plan- og beslutningsprosess - bataljon. Hefte 1.’. Hærens våpenskole.
Hæren. (2017). ‘Håndbok for plan- og beslutningsprosess - kompani og eskadron. Hefte 2.’. Hærens våpenskole.
Hæren. (2017). ‘Håndbok for plan- og beslutningsprosess - tropp. Hefte 3.’. Hærens våpenskole.
Høiback, H. (2012). ‘Hva er militærteori’. I Høiback, H. & Ydstebø, P. Krigens vitenskap - en innføring i militærteori. Oslo: Abstrakt forlag. S. 31-77.
Johannessen, A. Christoffersen, L. & Tufte, P. A. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg. ed.). Oslo: Abstrakt.
Kahneman, D. og Klein, G. (2009). Conditions for intuitive expertise: a failure to disagree. American Psychologist, 64(6), ss. 515-526.
Kjeldstadli, K. (1992). Kapittel 2 ‘Hva er historie?’ og kapittel 12 ‘Kildegransking’. I Fortida er ikke hva den en gang var - en innføring i historiefaget. Oslo: Universitetsforlaget. S. 27-43, 161-174.
Lavik, T., Fjørtoft, K. & Pedersen, J. (2014). ‘Kunnskapens grunnlag’. I Lavik, T., Fjørtoft, K. & Pedersen, J., Filosofi for samfunnsvitere. Oslo: Universitetsforlaget. s. 116-156.
NATO (2013). Allied command operations comprehensive operations planning directive COPD interim v2.0. Brussel: NATO.
-
Vurderingsform: Mappevurdering, individuell. Mappen skal inneholde et skriftlig produkt knyttet til hvert av de tre delemnene. Karakterskala: A-F
-
Den teoretiske delen av modulen anvender tilpassede pedagogiske undervisningsopplegg, herunder blant annet egenstudier, kollokviegrupper, e-kurs, ordinære og digitaliserte forelesninger og seminarundervisning. Emnet skal ha en tydelig praksiskomponent, slik at kadettene kan erfare hvordan operativ planlegging fungerer i praksis (fra teori til praksis). De ulike teoretiske elementene vil derigjennom møtes i et sentralt aspekt ved profesjonens praksis, nemlig operativ planlegging som grunnlag for operativt lederskap.
Offisersutviklingen ivaretas gjennom økt forståelse for de krav som stilles til den militære profesjonsutøver og leder (offisersidentitet) som deltaker i militær problemløsning. Ved bruk av forskjellige lærings- og refleksjonsmetoder i forkant, underveis og i etterkant av større og mindre praksisarenaer forsterkes individuell og kollektiv læring og utvikling (læringskompetanse). Offisersutviklingen ivaretas gjennom økt forståelse for de krav som stilles til den militære profesjonsutøver og leder (offisersidentitet) som deltaker i militær problemløsning. Ved bruk av forskjellige lærings- og refleksjonsmetoder i forkant, underveis og i etterkant av større og mindre praksisarenaer forsterkes individuell og kollektiv læring og utvikling (læringskompetanse). Dette med fokus på individuell og kollektiv evne til å ta beslutninger (fagkompetanse) og evne til å skape oppslutning og samhandling (relasjonskompetanse), herudner skape gode beslutningsprosesser i lag og grupper.
