Norsk English

Emneside for MILM1202 Militær problemløsning og metode

Hva lærer du

Emnet handler om å løse problemer ved bruk av vitenskapelig og militære beslutningsmetoder, og med det være troverdig som militær leder og beslutningstaker.

Hensikten med emnet er: (1) skape forståelse for hvordan man kommer frem til kunnskap gjennom vitenskapelig metode; (2) skape forståelse for hvordan man kan treffe beslutninger gjennom militær problemløsningsmetode; (3) skape forståelse for hvordan operativ planlegging og lederskap i praksis henger sammen; (4) øke troverdighet som beslutningstaker; (5) tilføre erfaringer fra eget våpen, og øke forståelse for hvordan kontekstuelle faktorer påvirker militær problemløsning.

Offisersutviklingen skjer gjennom å øke forståelsen for krav som stilles til en som militær profesjonsutøver og deltaker i militær problemløsning. Læringsprosjektet om troverdighet videreføres fra det foregående emne og vil ha søkelys på troverdighet som militær beslutningstaker. Videre vektlegges det å videreutvikle det grunnleggende lederskapet og metoder for lederutvikling med vekt på kommunikasjon, lære av praksis, tilbakemeldinger, samt faglig og personlig refleksjon.

Praksis 1 er en praksisperiode i eget våpen, og vil være referanse for videre utdanning og utvikling som offiser. Kadettene vil her få kunnskap og erfaringer som troppssjef og samvirkeoffiser, og blir kjent med oppgaver og krav som til disse rollene i eget våpen.

Militær trening vil i dette emnet bygge videre på kadettenes forventete progresjon, samt forbereder kadettene for studiets ulike praksisarena og virket etter endt utdanning.

Emnet har fem følgende temaer: (1) vitenskapelig metode; (2) militær problemløsning: stabsstudien; (3) militær problemløsning: plan- og beslutningsprosessen, lederskap og planlegging i praksis; (4) læringsprosjekt: troverdighet som militær problemløser; (5) praksis 1.

  1. Kunnskap:

    Etter å ha fullført emnet kan kadetten: 

    • forklare grunnleggende begrep i vitenskapelig metode

    • forklare styrker og svakheter ved intuitiv og analytiske beslutninger

    • forklare rasjonalet for militær plan- og beslutningsprosess

    • forklare grunnleggende psykologiske mekanismer som påvirker beslutningstaking

    • forklare forholdet mellom beslutningstaking, metodekompetanse og troverdighet som militær leder

    • forklare Hærens forventninger og krav til offiserer

    Ferdigheter:

    Etter å ha fullført emnet kan kadetten: 

    • beherske skriftlig akademisk framstilling

    • beherske bruk av militære maler

    • anvende militær plan- og beslutningsprosess

    • planlegge og gjennomføre taktisk bruk av troppens støttevåpen

    • anvende stabsstudien som verktøy for å belyse problemer og fatte beslutninger

    • omsette egen plan i praksis

    • anvende teori, praksis og refleksjon for å utvikle seg som en troverdig offiser

    Generell kompetanse

    Etter å ha fullført emnet kan kadetten: 

    • innhente, analysere og kritisk vurdere ulike former for informasjon

    • analysere problemstillinger og velge problemløsningsmetoder som er best egnet til å løse problemet

    • analysere standardiserte prosedyrer, og diskutere forholdet mellom teori og praksis i egen profesjon

    • vurdere hvordan en kan få troverdighet som en militær beslutningstaker

  2. Vitenskapelig metode, kunnskapsteori og slutningsteori gir et grunnlag for kritisk tenkning. Dette grunnlaget er et premiss for stabsstudien og plan- og beslutningsprosessen, samt et metodisk utgangspunkt for eventuelle masterstudier. Militær problemløsning i rammen av fredsstabstjeneste (stabsstudien) og krigsstabstjeneste (plan- og beslutningsprosess), setter kadetten i stand til å treffe beslutninger som leder og stabsoffiser.

    Operativ planlegging representerer lederskap i praksis og Øvelse ildstøtte gir en grunnleggende forståelse for bruk av ildstøttevåpen i troppsrammen. Gjennom emnets avsluttende simulatorøvelse får kadettene praktisere operativ planlegging, og samtidig får de et første innblikk i sammenhengen mellom operativ planlegging og praktisk lederskap på taktisk nivå.

    Teoretiske deler av emnet anvender tilpassede pedagogiske undervisningsopplegg, herunder blant annet egenstudier, kollokviegrupper, ordinære og digitale forelesninger, samt seminarundervisning. Emnet har tydelige praksiskomponenter for å gi kadettene erfaringer med hvordan operativ planlegging fungerer i praksis. De ulike teoretiske elementene vil derigjennom møtes i et sentralt aspekt ved profesjonens praksis, nemlig operativ planlegging som grunnlag for operativt lederskap.

    Ved bruk av forskjellige lærings- og refleksjonsmetoder i forkant, underveis og i etterkant av større og mindre praksisarenaer forsterkes læring og utvikling. Dette med søkelys på individuell og kollektiv evne til å ta beslutninger, samt å skape oppslutning og samhandling for disse beslutninger.

    Læringsprosjekt (Troverdighet som militær leder) vil i dette emnet ha et spesielt søkelys på hvordan en skaper troverdighet gjennom bruk av metode for beslutningstaking. Læringsprosjektet avsluttes ved at en systematiserer egne refleksjoner og leverer det som en skriftlig prosjektrapport. Prosjektrapporten inngår som en del av mappevurderingen i emnet LED3201 Offiseren.

  3. Vitenskapelig metode:

    Enstad, K. (2016). Hvordan skrive en god tekst? Oslo: Krigsskolen.

    Høiback, H. (2012). Hva er militærteori. I H. Høiback & P. Ydstebø. (Red.). Krigens vitenskap -

    en innføring i militærteori (s. 31-77). Oslo: Abstrakt forlag.

    Johannessen, A. Christoffersen, L. & Tufte, P. A. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig

    metode (5. utg.). Oslo: Abstrakt.

    Kjeldstadli, K. (1992). Hva er historie? I Fortida er ikke hva den en gang var - en innføring i

    historiefaget (s. 27-43). Oslo: Universitetsforlaget.

    Kjelstadli, K. (1992). Kildegransking. I Fortida er ikke hva den en gang var - en innføring i

    historiefaget (s.161-174). Oslo: Universitetsforlaget.

    Lavik, T., Fjørtoft, K. & Pedersen, J. (2014). Kunnskapens grunnlag. I Filosofi for

    samfunnsvitere (s. 116-156). Oslo: Universitetsforlaget.

    Allison, G. T. (1969). Conceptual Models and the Cuban Missile Crisis. The American Political Science Review, XLVII(3), 22–179.*

     

    Stabsstudien:

    Forsvarets stabsskole (2010). Stabsstudien. I Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret (s. 109-143).

    Oslo: Forsvarets stabsskole.

     

    Plan- og beslutningsprosess:

    Forsvarets stabsskole (2021). Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret (s. 1-108; 145-204). Oslo:

    Forsvarets stabsskole.

    Hæren (2017). Håndbok for plan- og beslutningsprosess - bataljon. Hefte 1. Rena: Hærens

    våpenskole. 

    Hæren (2017). Håndbok for plan- og beslutningsprosess - kompani og eskadron. Hefte 2. Rena:

    Hærens våpenskole.

    Hæren (2017). Håndbok for plan- og beslutningsprosess - tropp. Hefte 3. Rena: Hærens

    våpenskole.

    Hæren (2021). Stabshåndbok for Hæren: Plan- og beslutningsprosessen. Rena: Hærens

    våpenskole.

    Hæren (2016). OPFOR-hefte 1 BRIGADETAKTIKK (UO). Rena: Hærens våpenskole.*

    Hæren (2016). OPFOR-hefte 2 Order of Battle (UO). Rena: Hærens våpenskole.*

    Hæren (2016). OPFOR-hefte 3 Håndbok Materiellbeskrivelse (U). Rena: Hærens våpenskole.*

    Hæren (2016). OPFOR-hefte 4 Infanterivåpen (U). Rena: Hærens våpenskole.*

     

    Plan- og beslutningsprosess, støttelitteratur:

    Hæren (2012). Stromtroppen i felt. Rena: Hærens våpenskole.

    Hæren (2012). Stridsvogntroppen i felt [gradering: hemmelig]. Rena: Hærens våpenskole.

     

    Læringsprosjekt:

    Kahneman, D. og Klein, G. (2009). Conditions for intuitive expertise: a failure to

    disagree. American Psychologist, 64(6), s. 515-526.

    Williams, Blair S. (2010). Heuristics and Biases in Military Decision Making. Military Review,

    71(6). Fort Leavenworth, KS: US Army Command and General Staff College.

     

    *Lagt til mars 2022, i forkant av emnets oppstart.

  4. Vurderingsform: Hjemmeeksamen. Innleveringsoppgave i vitenskapelig metode (fagessay). Oppgaven deles ut i starten av emnet, ca. 2 måneder før innleveringsfristen. Innleveringsdatoer gis ved emnets oppstart.

    Gruppering: Individuell

    Varighet: 8 uker

    Karakterskala: A-F

    Andel: 25

     

    Vurderingsform: Hjemmeeksamen

    Gruppering: Gruppe

    Varighet: 8 uker

    Karakterskala: A-F

    Andel: 25

    Stabsstudien. Det leveres en felles besvarelse for arbeidsgruppen som en inngår i ved stabsstudien og det gis en felles karakter for gruppen. Oppgaven deles ut i starten av emnet, ca. 2 måneder før innleveringsfristen. Innleveringsdatoer gis ved emnets oppstart.

     

    Vurderingsform: Hjemmeeksamen. Skriftlig hjemmeeksamen i plan og beslutningsprosess. Oppgaven deles ut i starten av emnet, ca. 2 måneder før innleveringsfristen. Innleveringsdatoer gis ved emnets oppstart.

    Gruppering: Individuell

    Varighet: 8 uker

    Karakterskala: A-F

    Andel: 50%

  5. Den teoretiske delen av modulen anvender tilpassede pedagogiske undervisningsopplegg, herunder blant annet egenstudier, kollokviegrupper, e-kurs, ordinære og digitaliserte forelesninger og seminarundervisning. Emnet skal ha en tydelig praksiskomponent, slik at kadettene kan erfare hvordan operativ planlegging fungerer i praksis (fra teori til praksis). De ulike teoretiske elementene vil derigjennom møtes i et sentralt aspekt ved profesjonens praksis, nemlig operativ planlegging som grunnlag for operativt lederskap.

    Offisersutviklingen ivaretas gjennom økt forståelse for de krav som stilles til den militære profesjonsutøver og leder (offisersidentitet) som deltaker i militær problemløsning. Ved bruk av forskjellige lærings- og refleksjonsmetoder i forkant, underveis og i etterkant av større og mindre praksisarenaer forsterkes individuell og kollektiv læring og utvikling (læringskompetanse). Offisersutviklingen ivaretas gjennom økt forståelse for de krav som stilles til den militære profesjonsutøver og leder (offisersidentitet) som deltaker i militær problemløsning. Ved bruk av forskjellige lærings- og refleksjonsmetoder i forkant, underveis og i etterkant av større og mindre praksisarenaer forsterkes individuell og kollektiv læring og utvikling (læringskompetanse). Dette med fokus på individuell og kollektiv evne til å ta beslutninger (fagkompetanse) og evne til å skape oppslutning og samhandling (relasjonskompetanse), herudner skape gode beslutningsprosesser i lag og grupper.