Emneside for MILM2701 Analyse og etterretningsdialog

Studiepoeng
20
Studieår
2020
Engelsk emnetittel
Analysis and intelligence dialogue

Hva lærer du

Dette emne legger til rette for at studenten kan tilegne seg kunnskap, ferdighet og kompetanse om utvalgte problemstillinger innenfor flerdisiplinanalyse, herunder bearbeiding, produksjon og fordeling av etterretninger. Emnet gir en helhetlig innføring i metodisk tilnærming for ulike typer etterretningsproblemer, med det formål å muliggjøre bedre prediktiv vurdering, spesielt i komplekse etterretningsproblemer. Emnet skal også gi studentene kunnskap om hvordan forholdet mellom analytiker og beslutningstakere kan oppfattes fra ulike ståsteder samt hvordan utrykke usikkerhet i predikative etterretningsprodukter.

Målgruppe

Emnet tilbys studenter ved Etterretningsskolen med opptak til bachelorstudiet i språk og etterretning, 180 studiepoeng.
Emnet er ikke tilgjengelig for emnestudenter.

Forkunnskapskrav

Bestått MILM1703 Innhentingsdisipliner

Emnets oppbygning

Emnet gjennomføres over tredje og fjerde semester. Studentene gis normalt seks timer styrt aktivitet pr dag i undervisningsukene. Det forventes at studentene gjør individuelle forberedelser til undervisningsaktiviteten. Emnet vil også inkludere en praksisperiode som skal bygge opp under studentens ferdighetslæringsmål.

  1. Kunnskaper

    Studenten…

    • har god kunnskap om hvordan etterretningsanalyse utøves til forskjellige beslutningstakere.

    • har kunnskap om hvilke analyseteknikker som passer til ulike typer etterretningsproblemer.

    • har kunnskap om hvordan strukturert metode kan øke etterretningsprodukters integritet og sporbarhet og stimulere til kritisk tenkning.

    • selvstendig benytte ulike analytiske metoder til utarbeidelse av etterretningsprodukter.

    • selvstendig formidle relevante etterretningsprodukter både skriftlig og muntlig i ulike fora i et komplekst scenario.

    • har bred kunnskap om ulike syn på forholdet mellom analytiker og beslutningstaker ved formidling av etterretningsprodukter.

    • har god forståelse for usikkerheten knyttet til etterretningsanalyse generelt og prediksjon spesielt.

     

    Ferdigheter

    Studenten…

    • kan utføre oppdragsanalyse for bearbeiding og produksjon av etterretningsprodukter.

    • kan selvstendig og som del av en analysegruppe benytte og tilpasse ulike analytiske teknikker gjennom en strukturert prosess for å gjennomføre prediktiv analyse rettet mot aktører og helhetlige situasjoner.

    • kan gjennom en strukturert bearbeidingsprosess benytte seg av hypotesetesting og indikatorbasert prediksjon vurdere hvilken utvikling som vil være mest sannsynlig.

    • kan ved hjelp av ulike teknikker kritisk vurdere egen analytisk prosess, og etterretningsprodukter som resultat av denne.

    • kan håndtere og uttrykke usikkerhet i etterretningsprodukter.

    • kan skille mellom kunnskap, prediksjon, usikkerhet og konfidens.

    • kan forholde seg til beslutningstakere på ulike nivåer.

     

    Generell kompetanse

    Studenten…

    • kan i rollen som flerdisiplinanalytiker benytte grunnleggende strukturert metode for å øke kvalitet, presisjon og sporbarhet på etterretningsprosessen generelt, og bearbeidingsprosessen spesielt.

    • kan formidle etterretningsprodukter til beslutningstakere som belyser usikkerhet.

    kan anvende tverrfaglig kunnskap og ferdigheter i etterretningsfaget.

  2. Arbeidsformene består av individuelle forberedelser, skriftlig innleveringer, leksjoner, studentpresentasjoner, gruppediskusjoner, gruppearbeid, seminar og praktisk.

  3. Pensum består av artikler og utdrag fra akademiske bøker, samt fagdokumenter som militære doktriner, og utgjør ca. 1500-1700 sider. Pensum vil kunne revideres av emneansvarlig med bakgrunn i nye publikasjoner eller utvikling på fagområdet. Enkelte elementer kan derfor bli lagt til eller erstattet med annen tilsvarende litteratur. En pensumliste presenteres for studentene i starten av det aktuelle semesteret. Gjeldende pensumliste i dette emnet:

    Andrew, C. M. (2020). American presidents and their intelligence communities. I Andrew, C., Aldrich, R. J., & Wark W. K., (Red.), Secret Intelligence: A Reader (s. 138-150). Routledge. [12 sider]

    Bar-Joseph, U. & McDermott, R. (2010). The Intelligence Analysis Crisis. I L. Johnson (Red.), The Oxford handbook of national security intelligence (s. 359-375). Oxford University Press. [16 sider]

    Betts, R. K. (1988). Policy‐makers and intelligence analysts: Love, hate or indifference? Intelligence and National Security, 3(1) 184-189, https://doi.org/10.1080/02684528808431934 [5 sider]

    Betts, R. K. (2003). Politicization of Intelligence: Costs and Benefits, IBetts, Richard K. og Thomas G. Mahnken (Red.) Paradoxes of Strategic Intelligence (s. 59-79). Routledge. [20 sider]

    Borg, L. C. (2017). Improving Intelligence Analysis: Harnessing Intuition and Reducing Biases by Means of Structured Methodology. The International Journal of Intelligence, Security, and Public Affairs, 19(1), 2–22. https://doi.org/10.1080/23800992.2017.1289747 [20 sider]

    Chang, W., Berdini, E., Mandel, D. R. & Tetlock, P. E. (2018). Restructuring structured analytic techniques in intelligence, Intelligence and National Security, 33(3), 337-356. https://doi.org/10.1080/02684527.2017.1400230 [19 sider]

    Clark, R. M. (2020). Intelligence Analysis -A target centric approach (6. utgave). Sage Publications. kap. 4,5,7,8,9,10,11,14,16,17 [193 sider]

    Christensen, M.M., Haugegaard, R. Linnet, P.M. (2014). War amongst the people and the absent enemy: towards a cultural paradigm shift? København: Royal Danish Defence College. https://pure.fak.dk/files/5947775/War_amongst_the_people.pdf [18 sider]

    Connable, B. (2009). All Our Eggs in a Broken Basket: How the Human Terrain System is Undermining Sustainable Military Cultural Competence. Military Review, 89(2), 57-64. [7 sider]

    Coulthart, S. (2016). Why do analysts use structured analytic techniques? An in-depth study of an American intelligence agency, Intelligence and National Security, 31(7), 933-948. https://doi.org/10.1080/02684527.2016.1140327 [15 sider]

    Davis, J. (1992). The Kent-Kendall debate of 1949. Studies in Intelligence, 35(2). The Kent-Kendall Debate of 1949 - CIA [13 sider]

    Dhami, M. K. & Careless, K. (2019). Intelligence analysts’ strategies for solving analytic tasks, Military Psychology, 31(2), 117-127. https://doi.org/10.1080/08995605.2018.1561105 [10 sider]

    Dhami, M. K (2018). Towards an Evidence-Based Approach to Communicating Uncertainty in Intelligence Analysis. Intelligence and National Security, 33(2), 257-272, https://doi.org/10.1080/02684527.2017.1394252 [15 sider]

    Friedman, J. A. & Zeckhauser, R. (2015). Handling and Mishandling Estimative Probability: Likelihood, Confidence, and the Search for Bin Laden, Intelligence and National Security, 30(1), 77-99. https://doi.org/10.1080/02684527.2014.885202 [22 sider]

    Gardiner, K. L. (2020). Squaring the circle: Dealing with intelligence-policy. I Andrew, C., Aldrich, R. J., & Wark, W. K., (Red.), Secret Intelligence: A Reader (s. 151-162). Routledge. [11 sider]

    Gates, R. (1992). Guarding against politicization. Studies in Intelligence, 36 (1), Guarding Against Politicization (cia.gov) [9 sider]

    Gill, P. & Phythian, M. (2012). Intelligence in an insecure world (2. Utgave). (s.103-120) Polity Press [17 sider]

    Gustafson, K. C. (2019). Å gjøre langsiktige prediksjoner. I Stenslie, S., Haugom, L., & Vaage, B. H. (Red.) Etterretningsanalyse i den digitale tid-en innføring (s. 131-149). Fagbokforlaget. [18 sider]

    Hare, N. P., & Collinson, P. (2012). Organisational culture and intelligence analysis: A perspective from senior managers in the Defence Intelligence Assessments Staff. Public Policy and Administration, 28(2), 214–229. https://doi.org/10.1177/0952076712460715 [15 sider]

    Heuer, R. J. Jr. & Randolph, H. P. (2020). Structured Analytic Techniques for Intelligence Analysis (3. utg.) CQ Press. [384 sider]

    Isaksen, B. G. & McNaught, K. R (2019). Uncertainty handling in estimative intelligence -challenges and requirements from both analyst and consumer perspectives. Journal of Risk Research, 22 (4) 1-15. DOI:10.1080/13669877.2018.1474245 [14 sider]

    Jackson, P. (2010). On Uncertainty and the Limits of Intelligence. I L. Johnson (Red.), The Oxford handbook of national security intelligence (s. 425-471). Oxford University Press. [19 sider]

    Kendall, W. (1949). Review: The function of intelligence. World Politics, 1(4), 542-552. https://www.jstor.org/stable/2008837 [11 sider]

    Lowenthal, M. (2010). The Policymaker-intelligence relationship. I L. Johnson (Red.), The Oxford handbook of national security intelligence (s. 437-452). Oxford University Press. [14 sider]

    Marrin, S. (2020). Analytic objectivity and science: evaluating the US Intelligence Community’s approach to applied epistemology. Intelligence and National Security, 35 (3), 350-366. https://doi.org/10.1080/02684527.2019.1710806 [16 sider]

    Marrin, S. (2012). Improving Intelligence Analysis: Bridging the Gap between Scholarship and Practice. Routledge. [150 sider]

    McFate, M. (2005), ‘The Military Utility of Understanding Adversary Culture’, Joint Forces Querterly, Issue 38, 42-48 [6 sider]

    Medina, C. (2002). What to do when traditional models fail. Studies in Intelligence, 46(3). https://www.cia.gov/static/1c127f17f4fb6a93923a78f9f8005884/When-Traditional-Models-Fail.pdf [7 sider]

    NATO. (2020). Allied Intelligence Publication (AIntP)-18 (A) Intelligence Processing, Version 1. [22 sider]

    Omand, D. (2020). Reflections on intelligence analysts and policymakers. International Journal of Intelligence and CounterIntelligence, 33(3), 471-482. [11 sider]

    Phythian, M. (2017). Intelligence analysis and social science methods: exploring the potential for and possible limits of mutual learning. Intelligence and National Security, 32(5), 600-612. https://doi.org/10.1080/02684527.2017.1310972 [12 sider]

    Pillar, P. R. (2010). The Perils of Politicization. I L. Johnson (Red.), The Oxford handbook of national security intelligence (472-484). Oxford University Press. [12 sider]

    Rovner, J. (2020). Is politicization ever a good thing? I Andrew, C., Aldrich, R. J., & Wark, W. K., (Red.), Secret Intelligence: A Reader (s. 125-137). Routledge. [12 sider]

    Rønn, K. V. (2014). (Mis-)informed decisions? On epistemic reasonability of intelligence claims. International Journal of Intelligence and Counterintelligence, 27(2), 351-367. [16 sider]

    Treverton, G. F. (2010). Addressing “Complexities” in Homeland Security. I L. Johnson (Red.), The Oxford handbook of national security intelligence (s. 343-358). Oxford University Press. [15 sider]

    Spencer, E. (2009). It’s All About the People: Cultural Intelligence (CQ) as a Force Multiplier in the Contemporary Operating Environment. Journal of Conflict Studies, 29, 96–106. https://journals.lib.unb.ca/index.php/JCS/article/view/15235 [10 sider]

    Stromer-Galley, J., Rossini, P., Kenski, K., McKernan, B., Clegg, B., Folkestad, J., Østerlund, C., Schooler, L., Boichak, O., Canzonetta, J., Martey, R. M., Pavlich, C.,Tsetsi, E. & McCracken, N. (2020). Flexible versus structured support for reasoning: enhancing analytical reasoning through a flexible analytic technique. Intelligence and National Security, 36(2), 279-298. https://doi.org/10.1080/02684527.2020.1841466 [19 sider]

    UK Defence Intelligence (2016, november). Quick Wins for Busy Analyst (2 utgave) https://www.whatdotheyknow.com/request/707122/response/1693060/attach/4/Quick%20Wins%20for%20Busy%20Analysts.pdf?cookie_passthrough=1 [69 sider]

    Vandepeer, C. (2014). Applied Thinking for Intelligence Analysis: A Guide for Practitioners. Canberra: Air Power Development Centre. [106 sider]

    Woodard, N. (2013). Tasting the forbidden fruit: Unlocking the potential of positive politicization. Intelligence and National Security, 28(1), 91-108. https://doi.org/10.1080/02684527.2012.749066 [17 sider]

  4. . Arbeidskrav

    Følgende arbeidskrav skal være godkjent i fjerde semesteret for at studenten kan fremstille seg til eksamen:

    Skriftlig gruppeoppgave på 1500 ord +/- som også legges frem som en muntlig presentasjon, med en karaktersetting BESTÅTT/IKKE BESTÅTT.

    Eksamen

    Vurdering og sensur

    Vurderingsform

    Tidspunkt

    Varighet

    Karakterskala

    Vekt

    Essay

    4. semester

    3 dager

    A-F

    100 %

     

     

     

     

    Kommentar til vurdering: Individuelt skriftlig essay på 2500 ord +/- 10 % som skrives hjemme.

    Eventuelle tillatte hjelpemidler: Alle. Det forutsettes at arbeidet er et selvstendig arbeid.