Emneside for MILM2701 Analyse og etterretningsdialog
Hva lærer du
Innledning
Emnet skal gi studentene generell kunnskap, ferdighet og kompetanse innenfor flerdisiplinanalyse, herunder bearbeiding, produksjon og formidling av etterretninger. Sentrale temaer vil være metodiske tilnærminger og utfordringer, typer av etterretningsproblemer, strukturerte analyseteknikker, analytisk kvalitet samt formidling av usikkerhet i etterretningsestimater.
Emnet skal også gi en generell innføring i forholdet mellom etterretningsanalytiker og beslutningstaker samt relaterte emner som beslutningsstøtte og etterretningsdialog.
Målgruppe
Emnet tilbys studenter ved Etterretningsskolen med opptak til bachelorstudiet i språk og etterretning, 180 studiepoeng.Emnet er ikke tilgjengelig for emnestudenter.
Forkunnskapskrav
Bestått MILM1703 Innhentingsdisipliner.
Emnets oppbygning
Emnet gjennomføres over tredje og fjerde semester. Det forventes at studentene gjør individuelle forberedelser til undervisningsaktiviteten. Emnet vil også inkludere en praksisperiode som skal bygge opp under studentens ferdighetslæringsmål.
-
Kunnskaper
Studenten…
- har bred kunnskap om hvordan etterretningsanalyse utøves til støtte for sivile og militære beslutningstakere.
- har bred kunnskap om ulike typer av etterretningsproblemer og analytiske utfordringer.
- har bred kunnskap om ulike strukturerte analyseteknikker og deres respektive formål, herunder å øke bearbeidingsprosessens sporbarhet og integritet samt stimulerer kritisk og kreativ tenkning.
- har bred kunnskap om usikkerheten knyttet til etterretningsanalyse generelt og fremtidsestimater spesielt.
- har bred kunnskap om ulike syn på forholdet mellom etterretningsanalytiker og beslutningstaker.
- har bred kunnskap om prinsippene relevans, tidsriktighet og objektivitet samt utfordringene opp imot etterretningsdialogen.
Ferdigheter
Studenten…
- kan utføre oppdragsanalyse for bearbeiding og produksjon av etterretningsprodukter.
- kan selvstendig og som del av en analysegruppe anvende og integrere relevante strukturerte analyseteknikker for å gjennomføre etterretningsanalyse i komplekse scenarier.
- kan bidra til å utarbeide etterretningsprodukter til støtte for plan- og beslutningsprosessen i militære staber.
- kan håndtere og uttrykke usikkerhet i etterretningsprodukter samt skille mellom usikkerhet og konfidens.
- kan formidle etterretningsprodukter både skriftlig og muntlig.
- kan reflektere kritisk over metodiske valg, analytiske prosesser og etterretningsprodukters kvalitet.
- kan identifisere utfordringer i forholdet mellom etterretningsanalytiker og beslutningstaker.
Generell kompetanse
Studenten…
- kan i rollen som flerdisiplinanalytiker bidra til produksjonen og formidlingen av analytiske produkter som har til hensikt å løse etterretningsproblemer i komplekse scenarier.
- kan formulere kvalitetsfremmende tiltak i bearbeidingsprosessen og begrunne disse faglig.
- kan reflektere kritisk over etterretningsanalytikerens rolle og forpliktelser generelt og i bearbeidings- og formidlingsprosessen spesielt.
- kan reflektere kritisk over utfordringer i forholdet mellom etterretningsanalytiker og beslutningstaker.
-
Arbeidsformene består av individuelle forberedelser, leksjoner, gruppearbeid, skriftlige innleveringer, studentpresentasjoner, gruppediskusjoner og praksis.
-
Pensum består av artikler og utdrag fra akademiske bøker, samt fagdokumenter som militære doktriner, og utgjør ca. 1500-1700 sider. Pensum vil kunne revideres av emneansvarlig med bakgrunn i nye publikasjoner eller utvikling på fagområdet. Enkelte elementer kan derfor bli lagt til eller erstattet med annen tilsvarende litteratur. En pensumliste presenteres for studentene i starten av det aktuelle semesteret. Gjeldende pensumliste i dette emnet:
Andrew, C. M. (2020). American presidents and their intelligence communities. I C. M. Andrew, R. J. Aldrich & W. K. Wark (Red.), Secret intelligence: A reader (2. utg., s. 138-150). Routledge. [13 sider]
Bar-Joseph, U. & McDermott, R. (2010). The intelligence analysis crisis. I L. K. Johnson (Red.), The Oxford handbook of national security intelligence (s. 359-374). Oxford University Press. [16 sider]
Ben-Haim, Y. (2022). What strategic analysts and planners for national security need to know. International Journal of Intelligence and CounterIntelligence, 35(1), 57-72. https://doi.org/10.1080/08850607.2020.1822101 [16 sider]
Betts, R. K. (1988). Policy‐makers and intelligence analysts: Love, hate or indifference? Intelligence and National Security, 3(1), 184-189. https://doi.org/10.1080/02684528808431934 [6 sider]
Betts, R. K. (2003). Politicization of intelligence: Costs and benefits, I R. K. Betts & T. G. Mahnken (Red.), Paradoxes of strategic intelligence: Essays in honor of Michael I. Handel (s. 57-76). Routledge. [20 sider]
Borg, L. C. (2017). Improving intelligence analysis: Harnessing intuition and reducing biases by means of structured methodology. The International Journal of Intelligence, Security, and Public Affairs, 19(1), 2-22. https://doi.org/10.1080/23800992.2017.1289747 [21 sider]
Chang, W., Berdini, E., Mandel, D. R. & Tetlock, P. E. (2018). Restructuring structured analytic techniques in intelligence, Intelligence and National Security, 33(3), 337-356. https://doi.org/10.1080/02684527.2017.1400230 [20 sider]
Christensen, M. M., Haugegaard, R. & Linnet, P. M. (2014). War amongst the people and the absent enemy: Towards a cultural paradigm shift? Royal Danish Defence College. https://pure.fak.dk/files/5947775/War_amongst_the_people.pdf [19 sider]
Clark, R. M. (2020). Intelligence analysis: A target-centric approach (6. utg.). CQ Press. [Kapittel 4-5, 7-11, 14, 16-17; totalt 201 sider]
Coulthart, S. (2016). Why do analysts use structured analytic techniques? An in-depth study of an American intelligence agency. Intelligence and National Security, 31(7), 933-948. https://doi.org/10.1080/02684527.2016.1140327 [16 sider]
Coulthart, S. (2017). What's the problem? Frameworks and methods from policy analysis for analyzing complex problems. Intelligence and National Security, 32(5), 636-648. https://doi.org/10.1080/02684527.2017.1310983 [13 sider]
Davis, J. (1992). The Kent-Kendall debate of 1949. Studies in Intelligence, 35(2), 91-103. https://www.cia.gov/resources/csi/studies-in-intelligence/1992-2/the-kent-kendall-debate-of-1949/ [13 sider]
Dhami, M. K. (2018). Towards an evidence-based approach to communicating uncertainty in intelligence analysis. Intelligence and National Security, 33(2), 257-272. https://doi.org/10.1080/02684527.2017.1394252 [16 sider]
Dhami, M. K. & Careless, K. (2019). Intelligence analysts’ strategies for solving analytic tasks. Military Psychology, 31(2), 117-127. https://doi.org/10.1080/08995605.2018.1561105 [11 sider]
Forsvaret, Forsvarsstaben (2019). Forsvarets fellesoperative doktrine. [Kapittel 7; totalt 31 sider]
Friedman, J. A. & Zeckhauser, R. (2014). Handling and mishandling estimative probability: Likelihood, confidence, and the search for Bin Laden. Intelligence and National Security, 30(1), 77-99. https://doi.org/10.1080/02684527.2014.885202 [23 sider]
Gardiner, K. L. (2020). Squaring the circle: Dealing with intelligence-policy. I C. M. Andrew, R. J. Aldrich & W. K. Wark (Red.), Secret intelligence: A reader (2. utg., s. 151-162). Routledge. [12 sider]
Gates, R. (1992). Guarding against politicization. Studies in Intelligence, 36(1), 5-13. https://www.cia.gov/resources/csi/studies-in-intelligence/1992-2/guarding-against-politicization/ [9 sider]
Gill, P. & Phythian, M. (2012). Intelligence in an insecure world (3. utg.). Polity Press. [Kapittel 5-6; 35 sider]
Gustafson, K. C. (2019). Å gjøre langsiktige prediksjoner. I S. Stenslie, L. Haugom & B. H. Vaage (Red.), Etterretningsanalyse i den digitale tid: En innføring (s. 131-149). Fagbokforlaget. [19 sider]
Hare, N. P. & Collinson, P. (2012). Organisational culture and intelligence analysis: A perspective from senior managers in the Defence Intelligence Assessments Staff. Public Policy and Administration, 28(2), 214-229. https://doi.org/10.1177/0952076712460715 [16 sider]
Hendrickson, N. (2018). Reasoning for intelligence analysts: A multidimensional approach of traits, techniques, and targets. Rowman & Littlefield. [Kapittel 16-17, 20, 29-31; total 44 sider]
Irwin, D. & Mandel, D. R. (2019). Improving information evaluation for intelligence production. Intelligence and National Security, 34(4), 503-525. https://doi.org/10.1080/02684527.2019.1569343 [23 sider]
Isaksen, B. G. M. & McNaught, K. R. (2019). Uncertainty handling in estimative intelligence: Challenges and requirements from both analyst and consumer perspectives. Journal of Risk Research, 22(5), 643-657. https://doi.org/10.1080/13669877.2018.1474245 [15 sider]
Jackson, P. (2010). On uncertainty and the limits of intelligence. I L. K. Johnson (Red.), The Oxford handbook of national security intelligence (s. 452-471). Oxford University Press. [20 sider]
Kendall, W. (1949). Review: The function of intelligence. World Politics, 1(4), 542-552. https://www.jstor.org/stable/2008837 [11 sider]
Kent, S. (1966). Strategic intelligence for American world policy. Princeton University Press. [Kapittel 11; totalt 27 sider]
Lowenthal, M. M. (2010). The policymaker-intelligence relationship. I L. K. Johnson (Red.), The Oxford handbook of national security intelligence (s. 437-451). Oxford University Press. [15 sider]
Mandel, D. R. & Irwin, D. (2021). Uncertainty, intelligence, and national security decisionmaking. International Journal of Intelligence and CounterIntelligence, 34(3), 558-582. https://doi.org/10.1080/08850607.2020.1809056 [25 sider]
Marrin, S. (2011). Improving intelligence analysis: Bridging the gap between scholarship and practice. Routledge. [173 sider]
Marrin, S. (2012). Is intelligence analysis an art or a science? International Journal of Intelligence and CounterIntelligence, 25(3), 529-545. https://doi.org/10.1080/08850607.2012.678690 [17 sider]
Marrin, S. (2017). Why strategic intelligence analysis has limited influence on American foreign policy. Intelligence and National Security, 32(6), 725-742. https://doi.org/10.1080/02684527.2016.1275139 [18 sider]
Marrin, S. (2020). Analytic objectivity and science: Evaluating the US intelligence community’s approach to applied epistemology. Intelligence and National Security, 35(3), 350-366. https://doi.org/10.1080/02684527.2019.1710806 [17 sider]
McFate, M. (2005). The military utility of understanding adversary culture. Joint Forces Quarterly, (38), 42-48. [7 sider]
Medina, C. A. (2002). What to do when traditional models fail: The coming revolution in intelligence analysis. Studies in Intelligence, 46(3). https://www.cia.gov/resources/csi/studies-in-intelligence/volume-46-no-3/what-to-do-when-traditional-models-fail/ [10 sider]
Menkved, C. (2021). Understanding the complexity of intelligence problems. Intelligence and National Security, 36(5), 621-641. https://doi.org/10.1080/02684527.2021.1881865 [21 sider]
Mind Tools (u.å.). Risk impact/probability charts: Learning to prioritize risks. https://www.mindtools.com/pages/article/newPPM_78.htm [3 sider]
Mind Tools (u.å.). The TOWS matrix: Developing strategic options by performing an external-internal analysis. https://www.mindtools.com/pages/article/newSTR_89.htm [4 sider]
North Atlantic Treaty Organization, NATO Standardization Office (2019). Allied intelligence publication 17: Joint intelligence preparation of the operating environment (utg. A, v. 1). [Kapittel 1-4; totalt 63 sider]
North Atlantic Treaty Organization, NATO Standardization Office (2020). Allied intelligence publication 18: Intelligence processing (utg. A, v. 1). [Kapittel 2; totalt 11 sider]
North Atlantic Treaty Organization, Supreme Headquarters Allied Powers Europe (2021). Allied command operations: Comprehensive operations planning directive (v. 3.0). [Avsnitt 4.1-4.4; totalt 15 sider]
Omand, D. (2020). Reflections on intelligence analysts and policymakers. International Journal of Intelligence and CounterIntelligence, 33(3), 471-482. https://doi.org/10.1080/08850607.2020.1754679 [12 sider]
Pherson, R. H. & Heuer, R. J. (2021). Structured analytic techniques for intelligence analysis (3. utg.). CQ Press. [Kapittel 1-10; totalt 346 sider]
Phythian, M. (2017). Intelligence analysis and social science methods: Exploring the potential for and possible limits of mutual learning. Intelligence and National Security, 32(5), 600-612. https://doi.org/10.1080/02684527.2017.1310972 [13 sider]
Pillar, P. R. (2010). The perils of politicization. I L. K. Johnson (Red.), The Oxford handbook of national security intelligence (s. 472-484). Oxford University Press. [13 sider]
Rovner, J. (2020). Is politicization ever a good thing? I C. M. Andrew, R. J. Aldrich & W. K. Wark (Red.), Secret intelligence: A reader (2. utg., s. 125-137). Routledge. [13 sider]
Rønn, K. V. (2014). (Mis-) informed decisions? On epistemic reasonability of intelligence claims. International Journal of Intelligence and Counterintelligence, 27(2), 351-367. https://doi.org/10.1080/08850607.2014.842813 [17 sider]
Speigel, I. (2021). Adopting and improving a new forecasting paradigm. Intelligence and National Security, 36(7), 961-977. https://doi.org/10.1080/02684527.2021.1946955 [17 sider]
Spencer, E. (2009). It’s all about the people: Cultural intelligence (CQ) as a force multiplier in the contemporary operating environment. Journal of Conflict Studies, 29, 96-106. https://journals.lib.unb.ca/index.php/JCS/article/view/15235 [11 sider]
Stromer-Galley, J., Rossini, P., Kenski, K., McKernan, B., Clegg, B., Folkestad, J., Østerlund, C., Schooler, L., Boichak, O., Canzonetta, J., Martey, R. M., Pavlich, C.,Tsetsi, E. & McCracken, N. (2021). Flexible versus structured support for reasoning: Enhancing analytical reasoning through a flexible analytic technique. Intelligence and National Security, 36(2), 279-298. https://doi.org/10.1080/02684527.2020.1841466 [20 sider]
University of Foreign Military and Cultural Studies (2019). The red team handbook: The army’s guide to making better decisions (v. 9.0). [Side 79-80, 107-108, 169-170, 183-186; totalt 10 sider]
Vandepeer, C. (2014). Applied thinking for intelligence analysis: A guide for practitioners. Air Power Development Centre. [105 sider]
Vandepeer, C. (2018). Intelligence and knowledge development: What are the questions intelligence analysts ask? Intelligence and National Security, 33(6), 785-803. https://doi.org/10.1080/02684527.2018.1454029 [19 sider]
Woodard, N. (2013). Tasting the forbidden fruit: Unlocking the potential of positive politicization. Intelligence and National Security, 28(1), 91-108. https://doi.org/10.1080/02684527.2012.749066 [18 sider]
-
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav skal være godkjent i fjerde semesteret for at studenten kan fremstille seg til eksamen: Skriftlig gruppeoppgave på 1500 ord +/- som også legges frem som en muntlig presentasjon, med en karaktersetting GODKJENT/IKKE GODKJENT.
Eksamen
Vurdering og sensur
Vurderingsform: Essay
Tidspunkt: 4. semester
Varighet: 3 dager
Karakterskala: A-F
Vekt: 100 %
Kommentar til vurdering: Individuelt skriftlig essay på 2500 ord +/- 10 % som skrives hjemme.
Eventuelle tillatte hjelpemidler: Alle. Det forutsettes at arbeidet er et selvstendig arbeid.