Emneside for SPR3722 Russisk litteratur

Emnehistorikk
Studiepoeng
10
Studieår
2022
Engelsk emnetittel
Russian Literature

Hva lærer du

I et Russland preget av sensur og ytringskontroll har skjønnlitteraturen gjennom de siste 200 årene hatt en særlig betydning for både den idehistoriske og samfunnsmessige utviklingen. Gjennom dette emnet skal stude ntene tilegne seg kunnskap om russisk litteratur, litteraturhistorie og litteraturens og forfatteres sentrale rolle i Russlands historie fra 1800-tallet til Sovjetunionens oppløsning. Emnet gir videre en grunnleggende innføring i litterær analyse og i ulike tilnærmingsmåter til litteratur, og det gir øvelse i å lese og analysere russiske litterære tekster på originalspråket. Et utvalg større sentrale romaner/prosaverk leses i oversettelse.

Sammen med emnene SPR1722 og SPR3721 skal emnet legge til rette for at studentene tilegner seg bred og god innsikt i det historiske og kulturelle bakteppet som dagens Russland må forståes mot, og som er vesentlig for russernes nasjonale selvforståelse.

  1. Kunnskap

    Studenten…

    • har oversiktskunnskap om russisk litteraturhistorie fra omkring år 1800 til 1990

    • har kjennskap til sentrale forfatterskap og strømninger i russisk litteratur

    • kjenner til litteraturens og forfatterens rolle og samfunnsmessige betydning i Russlands historie fra 1800-tallet til rundt 1990

    Ferdigheter

    Studenten…

    • kan lese russisk skjønnlitteratur på originalspråket

    • kan beskrive og analysere et utvalg viktige litterære verk og sette dem inn i en historisk kontekst

    Kompetanse

    Studenten…

    • har innsikt i litteraturens kulturbærende rolle og dens sentrale posisjon i russeres nasjonale selvforståelse

    • forstår betydningen av kjennskap til - og respekt for kulturelle referanser for å oppnå forståelse i interkulturelle møter i bred forstand

  2. Emnet gjennomføres i hovedsak ved styrt studentaktivitet i form av forelesninger og seminarer, hvor det forutsettes at studentene deltar aktivt, blant annet med presentasjoner og diskusjoner av artikler fra sekundærpensum Det gjennomføres også tekstlesningsseminar der deler av det litterære pensumet gjennomgås fra et språklig perspektiv. Emnet forutsetter en stor grad av selvstudium.

  3. Primærtekster

    Omsatt prosadiktning

    • To romaner

     

    Gogol, Nikolaj: Døde sjeler 414 s

    Tolstoj, Lev: Anna Karenina 125 s

     

    I original:

    Dostoevskij, Fjodor: «Zapiski iz podpol’ja» 81 s

    Bulkakov, Mikhail: «Sobatsj’e serdtse» 100 s

    Petrusjevskaja, Ljudmila (1988): «Rasskaztsjitsa», «Strana», «Bessmertnaja ljubov» 15 s

    Drama

    Tsjekhov, Anton: Tsjajka 55 s

    Lyrikk

    Hvert dikt regnes som en side, om ikke annet er oppgitt. Til sammen: 23 s

    Pusjkin, A.: «Ja pomnju...», «Ja vas ljubil...»

    Lermontov, M.: «Vykhozju odin ja...»

    Tjuttsjev, F.: «Silentium»

    Severjanin, Igor’: «Moja Rossija» 2 s

    Blok, A.: «Dvenadtsat’» 14 s

    Akhmatova, A.: «Szjala ruki...», «Mne golos byl...», «Lotova zjena»

     

    Sekundærlitteratur*

    Utvalgte kapitler fra litteraturhistorieverk

    Fra Cambridge Companion to the Classic Russian Novel (1998):

    Kap 4: Gareth Jones: Politics 23 s

    Kap 8: Gary S. Morson: Philosophy in the nineteenth-century novel 18 s

     

    Emerson, Caryl (2008): Cambridge Introduction to Russian Literature (referanseverk): Kap 5-9 139 s

     

    Artikler knyttet til pensumtekster/forfatterskap og litteraturteori (ikke komplett liste):

     

    LeBlanc, Ronald (1990): Levin Visits Anna: The Iconology of Harlotry, i:

    Tolstoy Studies Journal, V. III, 1990, pp. 1-20. 20 s

     

    McCauley, Natalie (2016): «A Quiet Violence: Loss of Agency as Trauma in Petrushevskaia’s Svoi Krug», i: New Zealand Slavonic Journal, Vol 49/50, pp. 31-50. https://www.jstor.org/stable/26532049 19 s

     

    Fudge, Erica (2009): «At the heart of the home: An animal reading of Mikhail Bulgakov’s The Heart of a Dog», i: Humanimalia Vol 1. https://strathprints.strath.ac.uk/29516/ 12 s

     

    Roman Jakobson (1921): Om realismen i kunsten, i: Heldal, A. og A. Linneberg (red): Strukturalisme i litteraturvitenskapen. Oslo, 1978 9 s

     

    Meek, James (2007): «The Hound of Hell» fra: The Guardian: https://www.theguardian.com/books/2007/aug/18/featuresreviews.guardianreview19

    4 s

    Scott, Virginia (1978): «A Reading of “The Seagull”», fra Educational Theatre Journal, Vol 30, nr. 3: https://www.jstor.org/stable/3206540 11 s

     

    Morson, Gary Saul (1992): «Gogol’s Parables of Explanation: Nonsense and Prosaics», i: Fusso, S. og Meyer, P (red): Essays on Gogol – Logos and the Russian Word. Northwestern University Press, 1992 39 s

     

     

    Eller tilsvarende

     

    * Foreløpig oversikt (i tillegg kommer noen mindre oversiktsartikler om forfattere og opp til 40 sider teori)

  4. Arbeidskrav

    Emnet gjennomføres i 5. semester. Undervisningen i emnet består av 14 dobbelttimer med forelesning/litteraturseminar og ca. 14 dobbelttimer tekstlesningsseminar. All undervisning og undervisningsaktiviteter er obligatorisk. Før kandidatene går opp til eksamen må følgende kvalifiseringsoppgaver leveres og godkjennes:

    • En skriftlig oppgave på 1200-1500 ord i tilknytning til ett eller flere av verkene på pensum. Oppgaven skrives på norsk

    • Oversettelse av skjønnlitterær pensumtekst fra russisk til norsk, skoleprøve (90 min). Hjelpemidler: russisk-russisk ordbok

    Vurdering og sensur

    Vurdering og sensur gjennomføres i henhold til skolens eksamensinstruks med nedenstående presiseringer. Studentenes måloppnåelse evalueres ved individuell skriftlig hjemmeeksamen (48 timer). Oppgaven skrives på norsk. Eksamen vurderes av en kommisjon bestående av faglærer(e) og ekstern sensor fra et av universitetene. Eksamen vurderes etter karakterskala fra A til F med A-E for bestått og F for ikke bestått.