Emneside for SPR3722 Russisk litteratur
Hva lærer du
I et Russland preget av sensur og ytringskontroll har skjønnlitteraturen gjennom de siste 200 årene hatt en særlig betydning for både den idehistoriske og samfunnsmessige utviklingen. I samfunn preget av overvåkning og hvor det stilles makt bak kravet om lojalitet til myndighetene, er det både vanskelig og farlig å spre opposisjonelt tankegods, ideer som utfordrer styresmaktene og/eller statsbærende ideologier. Dette kan man bare gjøre ved å gå under jorden - eller også ved å omgå eller overliste sensuren. I russisk litteratur har begge metoder vært benyttet, ikke minst den siste. Når skjønnlitteraturen har spilt en så viktig rolle i Russland, er det nettopp som en arena hvor farlig annerledes tenkning kan ligge skjult i poesiens og fiksjonens ulike grep og mangetydige språk, i det implisitte. Kunsten å lese mellom linjene ble tidlig dyrket av det russiske lesende publikummet. Og ser man på Russlands mange fengslede, forviste og henrettede forfattere, vitner dette om hvilken trussel litterær virksomhet her har blitt ansett for å være, under skiftende styresett.
Gjennom dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskap om utviklingstrekk, strømninger og sentrale forfatterskap i russisk litteratur, og om relasjonen mellom litteraturen og dens samtid. Hovedvekten ligger på tiden fra 1840-tallet til Sovjetunionens oppløsning. Emnet gir videre en grunnleggende innføring i litterær analyse og i ulike tilnærmingsmåter til litteratur, og det gir øvelse i å lese og forstå russiske litterære tekster på originalspråket. Noen større sentrale romaner/prosaverk leses i oversettelse.
Sammen med emnene SPR1722 og SPR3721 skal emnet legge til rette for at studentene tilegner seg bred og god innsikt i det historiske og kulturelle bakteppet som dagens Russland må forståes mot, og som er vesentlig for russernes nasjonale selvforståelse.
-
Kunnskap
Studenten…
har oversiktskunnskap om russisk litteraturhistorie fra omkring år 1800 til 1990
har kjennskap til sentrale strømninger og forfatterskap i russisk litteratur, og deres dialog med sin samtid
- har kunnskap om litteraturens vilkår og om forfatterens rolle og samfunnsmessige betydning i Russlands historie fra 1800-tallet til rundt 1990
Ferdigheter
Studenten…
kan lese russisk skjønnlitteratur på originalspråket
- kan beskrive, belyse og forstå et utvalg viktige litterære verk og sette dem inn i en historisk kontekst
Kompetanse
Studenten…
har innsikt i litteraturens kulturbærende rolle og dens sentrale posisjon i russeres nasjonale selvforståelse
kjenner og forstår en del viktige referanser fra det russiske litterære feltet
- kan reflektere rundt betydningen av kulturelle referanser, og hvordan de spiller inn og danner grunnlag for å forstå ytringer i dagens offentlige diskurs
-
Emnet gjennomføres i hovedsak ved styrt studentaktivitet i form av forelesninger og seminarer, hvor det forutsettes at studentene deltar aktivt, blant annet med presentasjoner og diskusjoner av artikler fra sekundærpensum Det gjennomføres også tekstlesningsseminar der deler av det litterære pensumet gjennomgås fra et språklig perspektiv. Emnet forutsetter en stor grad av selvstudium.
-
Skjønnlitterære primærtekster
Omsatt prosadiktning
Gogol, Nikolaj: Døde sjeler, Solum, 2014, 414 s
Tolstoj, Lev: Krig og fred, Solum, 2015, 1218 s
I original:
Dostoevskij, Fjodor: «Zapiski iz podpol’ja», 81 s
Bulkakov, Mikhail: «Sobatsj’e serdtse»,100 s
Petrusjevskaja, Ljudmila (1988): «Rasskaztsjitsa», «Strana», «Bessmertnaja ljubov»,15 s
Drama
Tsjekhov, Anton: Tri sestry, 44 s
Lyrikk
Hvert dikt regnes som en side, om ikke annet er oppgitt. Til sammen: 51 s
Pusjkin, Aleksandr Sergejevitsj: fra Evgenij Onegin, et utvalg vers, 20 s
Tjuttsjev, F.: «Silentium», «Eti bednye selen’ja», 2 s
Severjanin, Igor’: «Moja Rossija», 2 s
Blok, A.: «Dvenadtsat’»,14 s
Akhmatova, A.: «Lotova zjena», «Rekviem»,13 s
Sekundærlitteratur*
Utvalgte kapitler fra litteraturhistorieverk
Fra Cambridge Companion to the Classic Russian Novel (1998):
Kap 4: Gareth Jones: Politics, 23 s
Kap 8: Gary S. Morson: Philosophy in the nineteenth-century novel, 18 s
Emerson, Caryl (2008): Cambridge Introduction to Russian Literature (referanseverk): Kap 5-9, 139 s
Artikler knyttet til pensumtekster/forfatterskap og litteraturteori (ikke komplett liste):
McCauley, Natalie (2016): «A Quiet Violence: Loss of Agency as Trauma in Petrushevskaia’s Svoi Krug», i: New Zealand Slavonic Journal, Vol 49/50, pp. 31-50, 19 s
https://www.jstor.org/stable/26532049
Driver, Sam (1981): «Pushkin and Politics: The Later Works», i: The Slavic and East European Journal, Vol. 25, No. 3, pp. 1-23, 22 s
http://www.jstor.com/stable/308163
Emerson, Caryl (1989): «The Tolstoy Connection in Bakhtin», i: Morson, G. og Emerson, C. (red): Rethinking Bakhtin - Extensions and Challenges, Northwestern University Press, 1989, 21 s
Fudge, Erica (2009): «At the heart of the home: An animal reading of Mikhail Bulgakov’s The Heart of a Dog», i: Humanimalia Vol 1, 12 s
https://strathprints.strath.ac.uk/29516/
Gruber, William E. (1977): «Chekhov’s Illusion of Inaction», i: CLA Journal, June, 1977, Vol. 20, No. 4 , pp. 508-520, 12 s
https://www.jstor.com/stable/44329294
Jakobson, Roman (1978): «Om realismen i kunsten» (1921), i: Heldal, A. og A. Linneberg (red): Strukturalisme i litteraturvitenskapen. Oslo, 1978, 9 s
LeBlanc, Ronald (1993): «Feeding a Poor Dog a Bone: The Quest for Nourishment in Bulgakov’s Sobach’e Serdtse», i: The Russian Review, Vol. 52, No. 1, pp. 58-78, 20 s
https://www.jstor.org/stable/130858
Meek, James (2007): «The Hound of Hell» fra: The Guardian, 4 s
https://www.theguardian.com/books/2007/aug/18/featuresreviews.guardianreview19
Morson, Gary Saul (1992): «Gogol’s Parables of Explanation: Nonsense and Prosaics», i: Fusso, S. og Meyer, P (red): Essays on Gogol - Logos and the Russian Word. Northwestern University Press, 1992, 39 s
Shklovsky, Viktor (1929): «Art as Device», Kap 1 i: Shklovsky, V: Theory of Prose, Dalkey Archive Press, Champaign and London, 1990, s 1-15, 15 s
Eller tilsvarende
* i tillegg kommer noen mindre oversiktsartikler om forfattere og opp til 40 sider teori
-
Arbeidskrav
Emnet gjennomføres i 5. semester. Undervisningen i emnet består av 14 dobbelttimer med forelesning/litteraturseminar og ca. 14 dobbelttimer tekstlesningsseminar. All undervisning og undervisningsaktiviteter er obligatorisk. Før kandidatene går opp til eksamen må følgende kvalifiseringsoppgaver leveres og godkjennes:
En skriftlig oppgave på rundt 1500 ord i tilknytning til ett eller flere av verkene på pensum. Oppgaven skrives på norsk
Oversettelse av skjønnlitterær pensumtekst fra russisk til norsk, skoleprøve (90 min). Hjelpemidler: russisk-russisk ordbok
Vurdering og sensur
Studentenes måloppnåelse evalueres ved individuell skriftlig hjemmeeksamen (48 timer). Oppgaven skrives på norsk. Eksamen vurderes av en kommisjon bestående av faglærer(e) og ekstern sensor fra et av universitetene. Eksamen vurderes etter karakterskala fra A til F med A-E for bestått og F for ikke bestått.
