Anita og kollegaene reddet liv i Kabul. Fredag fikk de medalje for innsatsen
I intensive måneder og uker har norsk sanitetspersonell jobbet med å redde liv i Kabul. Fredag ble de hedret for innsatsen.
– Det føles veldig bra å motta denne medaljen. Dette er en fin avslutning på et veldig spesielt halvår, sier intensivsykepleier Anita Slapgard.
Fra mars til august ledet hun intensivavdelingen ved feltsykehuset på Hamid Karzai internasjonale lufthavn i Kabul. Fredag mottok hun og 65 kollegaer fra sanitet, teknisk drift, logistikk og andre fagområder Forsvarets operasjonsmedalje for innsatsen. Det skjedde under en høytidelig medaljeparade i kjølig høstvær på Akershus festning. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen talte til personellet, mens sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Yngve Odlo, delte ut medaljene.
Veibomber og skuddskader
I februar i år forlot Slapgard jobben som sivil intensivsykepleier ved Bodø sykehus, for å tjenestegjøre et halvår ved feltsykehuset i Kabul. Der møtte hun en ganske annen hverdag.
– Det var noe helt annet enn jeg er vant til hjemmefra. Vi har ikke de typer traumer i Norge. Her har vi bilulykker, mens i Kabul var det veibomber og skuddskader, sier Slapgard.
Avdelingen hennes hadde fem ansatte og syv sengeplasser, så arbeidsbelastningen kunne til tider bli høy.
– Men alle utfordringene gjorde oppdraget så utrolig interessant og spennende. Jeg lærte noe nytt hver dag, både innen samarbeid, pasientbehandling og å jobbe med folk med andre kulturer og språk.
Terroren rammet
Hun hadde ingen utenlandsoperasjoner bak seg da hun sist vinter fikk tilbud om stillingen i Kabul. Da tilbudet kom, måtte hun tenke seg grundig om.
– Jeg satte meg ned og tenkte: «Skitt, vil jeg virkelig dette her?». Det er lett å romantisere et utenlandsoppdrag, men samtidig ønsket jeg å utnytte kompetansen som intensivsykepleier og potensialet mitt, sier hun.
Etter hvert ble situasjonen i Kabul svært dramatisk. 15. august tok Taliban over kontrollen i Kabul, og fortvilte sivile stormet flyplassen i et desperat forsøk på å komme seg ut av landet. 26. august ble rundt 170 mennesker drept i et terrorangrep like utenfor flyplassen. Mange av de sårede kom inn til feltsykehuset, der Slapgard og kollegaene sto parate.
– Det var alle mann til pumpene, og vi holdt på i 15 timer. Da var siste person ute. Det var mange sterke inntrykk i løpet av den natten der, og det var også dem vi ikke kunne redde. Men det er en situasjon som alle som har jobbet på intensivavdeling har vært borti før, sier hun og legger til:
– Men samtidig var jeg som avdelingsleder så stolt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Vi hadde jobbet så hardt, og vi hadde reddet liv. Det var en følelse av at vi hadde gjort det vi kunne.
Siste ut av Kabul
Natt til mandag 30. august forlot de aller siste norske soldatene Afghanistan, og Slapgard var blant dem. Da det norske Hercules-flyet tok av og kom opp i trygg høyde, kunne hun og de andre soldatene endelig senke skuldrene.
– Det var en lettelse, og endelig kunne man puste ut. Så da sovnet jeg, og jeg våknet først i Tbilisi.
Hun beskriver det som en «euforisk følelse» å lande på Gardermoen, og hun synes tiden etter hjemkomst har vært bra.
– Alle tankene mine var vel sortert da jeg kom hjem, og jeg var nok mer forberedt på oppdraget enn jeg trodde jeg var. Samtidig har det vært godt å kunne samles, og det føles veldig bra å motta denne medaljen. Jeg er veldig glad for at jeg fikk være med på dette oppdraget, sier Slapgard som nå starter i ny jobb på Rikshospitalet i Oslo.
