.jpg?quality=70)
Avgjørende lærdom
Hundretalls instruktører kommer nå tilbake til Norge - etter å ha utdannet ukrainere som skal tilbake til krig.
Saken er fra heimevernsblad nr. 2 2023
Med seg har soldatene fersk erfaring fra jobben med å gjøre ukrainske soldater klare til å kjempe i hjemlandet sitt. En av dem som har utdannet geværsoldater i Storbritannia er «Sander». I det sivile jobber han i helsevesenet og tilhører et av HV-områdene i Opplandske heimevernsdistrikt 05.
.jpg)
«Sander» dro rett hjem for å fortsette som instruktør i operasjon Gungne og fagutdanningen i
Trøndelag. Han forteller om en rekke erfaringer han tar med seg hjem til egen avdeling.
– Noe av det viktigste er at det vi trener på og måten vi øver og opererer på fungerer. Den norske modellen er en god modell å trene etter. Å jobbe med intensjonsbasert ledelse, samt presisjonen i treningen av stridsteknikk har vi fått skryt for, forteller «Sander».
TA TRENINGEN SERIØST
Prinsippene i stridsteknikken på bakken i Ukraina er mye av det samme. Selv om stridsmiljøene kan være ulike de norske.
Noe av det viktigste han vil formidle til kollegene i eget HV-område er behovet for øving og trening.
– Fortsett å trene på det grunnleggende. Enkeltmannsferdigheter er fortsatt utrolig viktig.
«Sander» tror også at det er mange med rett bakgrunn ute i styrkestrukturen som bør vurdere å hjelpe til med å sette ukrainerne i bedre stand til å forsvare landet sitt.
– Dette er et viktig oppdrag. Føler du at du har kompetanse til å bidra, ikke nøl med å søke, sier «Sander».
– Det er givende, det er lærerikt og spennende. Samtidig får man bidratt til at det forhåpentligvis blir «fred i verden». Jeg har lært at folk er folk, uavhengig av kultur og nasjonalitet. En soldat har masse forkunnskap og erfaring som han gjerne vil dele. Personlig har jeg lært en hel del ukrainsk også, smiler han.
.jpg)
Krigserfaring
– Dette er dyktige instruktører som vi ser frem til å få tilbake til styrkestrukturen, sier sjef for Trøndelag heimevernsdistrikt 12 oberst Jens Christian Junge.
– Våre instruktører er voksne folk med familie og sivil bakgrunn – akkurat som ukrainerne de utdanner. Sammen har de lært mye av hverandre.
HV-12 bidro i januar med å sette opp en av de første kontingentene til operasjon Interflex, med styrkesjef og mange instruktører fra distriktet. Noen måneder senere ble fagutdanning av ukrainske soldater, operasjon Gungne etablert i Trøndelag.
– Over 80 prosent av ukrainerne som kurses som lagførere, og innen sanitet og skarpskyting i HV-12 har kamperfaring. Jeg regner med at våre instruktører også lærer ett og annet fra dem, sier Junge.
Dette er Operasjon Ellisiv
Operasjon ELLISIV
Er Forsvarets samlede plan for militære støtte innen både utdanning og donering av utstyr til Ukraina. Ellisiv var en prinsesse fra Kyiv som ble gift med Kong Harald Hardråde
Operasjon INTERFLEX
Er en britisk ledet operasjon som utdanner mer eller mindre brorparten av alle ukrainske soldater som får grunnleggende soldatutdanning utenfor Ukrainas grenser. Heimevernet leder det norske bidraget med instruktører fra hele Forsvaret.
Operasjon GUNGNE
Heimevernet gjennomfører fagutdanning av ukrainske soldater innen sanitet, skarpskyting og lagfører geværlag i Trøndelag. Gungne er spydet til Odin i den norrøne mytologien.
ALVORET
«Erling» fra innsatsstyrke Rype jobbet sammen med «Sander» i Storbritannia og har gjort seg flere betraktninger om forsvars-
vilje.
– Skjønner vi som soldater egentlig hva det vil si å «kle på seg uniformen»? Dette bør alle soldatene våre tenke igjennom, sier «Erling».
Han er i skrivende stund inne på trening med sine kolleger i innsatsstyrke Rype. Han oppfordrer dem til å legge mer i treningene enn å bare møte opp for å treffe gode venner.
– Delta med et større alvor når du først har meldt deg frivillig til å tilhøre spydspissen i HV, er hans klare oppfordring.
Ellers har oppholdet i Interflex gitt «Erling» økt forståelse av viktigheten av det å bli best på det enkle og det grunnleggende.
– Da kan du bli en soldat som evner å overleve på stridsfeltet og bite fra deg, påpeker han.
– Det kompliserte og «fancy» er det bare å legge fra seg. Bruken av håndgranater i stridsdrillene og i «kampene» er også noe ukrainerne har gitt meg økt forståelse for nytten av.
– Vi ser at ukrainerne er motiverte og har en sterk moral og forsvarsvilje – selv om de kanskje ikke alltid har en superkondis eller ser ut som US Marines. Har vi den samme forsvarsviljen i våre innsatsstyrker? undrer «Erling».
.jpg)
Fokuser mer på «krigens krav»
Carl Einar Brønn er sjef for innsatsstyrke Rype til daglig. Han var også styrkesjef for en av de første norske kontingentene til Interflex og har gjort seg noen betraktninger om hva HV bør ta lærdom av.
– All utdanning av ukrainske styrker er preget av høyt tempo og intensive dager, for å maksimere læring på kortest mulig tid. Dette er viktig i et styrkeoppbyggingsperspektiv. Det handler om å få så mange som mulig gjennom et utdanningsløp på kortest mulig tid, forklarer Brønn.
– Dette stiller store krav til instruktørene på planlegging og forberedelser til leksjoner, samt viktigheten av å kunne tilpasse leksjonsinnhold underveis for å få høy måloppnåelse, poengterer han.
– I Interflex erfarte vi at det var lite rom for feil og feillæring, noe som gjorde at vi måtte være ekstra grundige i forberedelsesfasen.
– «Krigens krav» må være dimensjonerende for all grunnleggende trening. Norge får tilgang på massevis av erfaringer som ukrainere gjør seg daglig på et moderne stridsfelt. Vi må bli flinkere til å ta læring av den krigen som foregår i Ukraina i dag og benytte oss av det i utdanningen av egne soldater fremover, mener Brønn.
– Til sist så vil jeg si at mange av erfaringene vi gjorde under operasjon Interflex ikke var revolusjonerende. Men de fungerte som en god påminnelse om at den utdanningspedagogikken og instruksjonslæren vi bruker i Norge fungerer, så lenge man gjør ting skikkelig. Prater vi litt mindre og tar litt flere gjennomføringer i stedet, så leverer vi en utdanning det står respekt av.
– Trening av styrker som forbereder seg på å ta tilbake sitt eget land er ganske spesielt og det mangler ikke på motivasjon, hverken hos dem eller hos våre instruktører, avslutter Carl Einar Brønn.
