Heimevernssoldatens myndighet
En grå dag i februar ligger et like grått fartøy til kai i Harstad. Det amerikanske skipet har med seg egen besetning i tillegg til italienske, svenske og finske styrker som alle skal delta på Nordic Response 2024.
Heimevernssoldatene som står på kaia med våpen i hendene og årvåkne øyne rettet mot forbipasserende har ansvaret for sikkerheten rundt fartøyet. Soldatene har begrenset politimyndighet. Men hva innebærer dette egentlig?
Nordic Response 2024 var en stor øvelse med mange involverte aktører. Heimevernet deltok både under øvelsen og på skarpe oppdrag. Det var mange styrker med mye utstyr som skulle inn og ut av landet i forkant, underveis og i etterkant av øvelsen. HV sørget for vakthold og styrkebeskyttelse av mangt et fartøy fra en rekke ulike land.
Militært forbudsområde
Når du som heimevernssoldat står der på kaia foran en MB som sperrer veien og med våpen i hendene, hva slags myndighet har du til å utøve makt?
– Når Heimevernet utfører skarp styrkebeskyttelse er det nødvendig med hjemler for myndighetsutøvelse; det å kunne gi påbud og om situasjonen krever det utøve fysisk makt, for å gjennomføre tjenestehandlinger. For å ha slik myndighet er det viktig at soldatene har politimyndighet, forklarer oberstløytnant og sjefsjurist i Heimevernet Lars Morten Bjørkholt.
– Militær politimyndighet har man dersom man er på militært område eller militært forbudsområde samt på militære kjøretøy og fartøy. Ofte foregår styrkebeskyttelse på steder hvor det til daglig ikke er militært område. Det som har blitt vanlig er da å få opprettet et midlertidig militært forbudsområde i medhold av sikkerhetsloven § 7-5. Det er Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) som har kompetanse til å beslutte at slike områder skal etableres. Vi har gode rutiner på dette og det går rimelig raskt fra det aktuelle heimevernsdistriktet sender en anmodning via Heimevernsstabens operasjonssenter til man får nødvendig godkjenning fra FOH.
– Dersom det ikke er etablert et militært forbudsområde, har man politimyndighet på et militært transportmiddel og i dets umiddelbare nærhet. Å basere seg på dette er etter min mening en dårlig løsning. Det skal være gode grunner til å ikke be om å få etablert et militært forbudsområde der man skal gjennomføre skarp styrkebeskyttelse. Et tenkt unntak kan være dersom det ikke er tid eller anledning, men en beslutning fra FOH kan i mange tilfeller fås innen svært kort tid.
Gunston Hall
Fartøyet som lå i Harstad heter USS Gunston Hall og bringer med seg utstyr for landgangsoperasjoner. Fra Harstad drev skipet amfibiske operasjoner, linket opp med andre styrker før det så seilte nordover. I mars kom det tilbake, og da hadde heimevernssoldatene igjen ansvar for vakthold og sikkerhet.
– Det er første gang vi har et oppdrag som dette. Det er jo egentlig vanlig objektsikring bare at det er et fartøy og ikke en radiostasjon, inngangsdør eller et lager. Vi er heldige her på kaia med passive sikringstiltak som gjerder og slike ting. Det gjør det jo litt enklere, sier liaisonoffiser Vidar Hansen.
– Alle som er her har meldt seg frivillig. Det var ikke noe problem å få tak i nok personell, og vi har en liste med flere vi kan ringe. De som står her nå har lyst til å være her. De er påskrudd og det bidrar til å gjøre oppdraget mer motiverende for alle involverte.
Kontroll på handlingsrommet
Hansen kikker bort på vaktposten, hvor de to heimevernssoldatene småprater med en amerikansk soldat som står sammen med dem. Amerikaneren sjekker eget personell, ettersom han kjenner mannskapet.
– De er svært dårlig skodd til å stå ute. De står i joggesko og tynn uniform, så vi må ta dem inn i MB-en så de får varme seg litt og gi dem en kopp kakao. De blir ikke prioritert når det kommer til utstyr og klær, for de skal jo være inne i fartøyet. Vi har forbarmet oss over dem flere ganger. De fleste har heller aldri sett snø, forteller Hansen.
HV-soldatene på vakt er derimot kledd for å stå ute i mange timer med regn og snø i ansiktet. De er også forberedt på å takle oppdukkende situasjoner og de vet hva slags handlingsrom de har.
– Før vi reiste ut hit for å løse oppdraget, hadde vi egne leksjoner i maktanvendelse. Jeg tror det er viktig å ruste soldatene ved å øve på å takle ulike scenarioer og drive godt tankearbeid, sier Hansen.
– Jeg merker på soldatene at de er skjerpa, for de vet at dette ikke er årlig trening, sier Hansen i det vaktposten slipper inn noen amerikanske soldater med landlov.
– Dette er nå et militært område. Vi har også myndighet i umiddelbar nærhet; 150 meter ut fra området. Soldatene har mulighet til å sjekke ID, bortvise personer og dersom disse ikke adlyder kontakter vi politiet og det blir opprettet politisak. Vi kan også innbringe folk inntil fire timer, så politiet skal kunne komme og hente dem.
Nødverge
– Vi kan i utgangspunktet ikke bruke makt i fysisk forstand. Men nødverge gjelder selvfølgelig og siste utvei er å bruke våpen. Det å stå med skarpladde våpen er også en avskrekking. Amerikanerne krever dette når de besøker andre land etter det som skjedde i Adenbukta. Der hadde de ikke vakthold da en båt lastet med sprengstoff kjørte rett inn i siden på USS Cole og 17 amerikanere døde. Etter det har de vært strenge på vakthold, og dermed får Heimevernet oppdrag om styrkebeskyttelse når amerikanske fartøy besøker norske havner, forteller Hansen.
Sjefsjurist Bjørkholt bekrefter Hansens beskrivelse av soldatenes myndighet.
– På et område hvor soldatene har militær politimyndighet har de hjemmel til å sjekke ID, bortvise uvedkommende og ta kontroll på personell som oppfattes som en trussel mot oppdraget – om nødvendig ved bruk av fysisk makt. Det er viktig å huske at maktbruken må være nødvendig og forholdsmessig, og det er de begrensningene man i ettertid vil vurdere hendelsen opp imot.
