Hvordan forsvarer vi tankene våre?

NATO har nylig gjennomgått doktrinene sine på informasjonsfronten, og de viser som Paul Grøstad forteller at fokuset er å kommunisere utad. Det gjøres ved å svare reaktivt på fiendens kommunikasjon eller ved å skape effekt gjennom egen kommunikasjon.

– Det gjøres lite proaktivt for å beskytte egen befolkning og styrker mot fiendtlig påvirkning. Vi har gjennom mange år sett hvor effektiv den fiendtlige påvirkningen kan være.

Særlig når den forsterkes av nye teknologier som kunstig intelligens, dataanalyse og sosiale medier, sier Grøstad og fortsetter:

– Derfor er hovedfokuset til konseptet om «cognitiv warfare» nettopp å beskytte og forsvare eget samfunn, egne militære styrker og oppdrag. Vi er fremdeles på et relativt tidlig stadium i arbeidet som skal pågå i flere år, men vi ser allerede nå at mye fokus vil bli lagt på trening og utdanning.

– Vi ser også på mulighetene for å benytte ny teknologi for å forstå informasjonsmiljøet bedre. Da kan vi lettere oppdage fiendtlige informasjonskampanjer og gjøre noe med dem.

Fredstid
Grøstad og gjengen på HQ SACT studerer også utfordringene sammensatte trusler gir i det vi i vesten liker å tenke på som fredstid. Motstanderen vår har ikke samme skille mellom krise og krig som oss og har derfor designet sammensatte trusler slik at det blir vanskelig å håndtere for vestlige land. Det skaper strategiske dilemmaer, fordi ansvaret og rollene i samfunnet for å håndtere disse situasjonene er uklart.

– Med svært få unntak er ikke NATO i stand til å benytte psykologiske-operasjonsenheter (PSYOPS) i eget land eller i det vi tenker på som fredstid, til tross for at disse enhetene sannsynligvis er de som er best rustet til å svare på denne type trusler. Derfor er det viktig at vi har policy og juridiske rammeverk som gjør det mulig for oss å svare på og håndtere disse truslene når de oppstår, konstaterer Grøstad.

NATO jobber også med et prosjekt som heter «information environment assessment (IEA).

– Det skal hjelpe oss å forstå bedre informasjonsmiljøet gjennom både innhenting av åpen informasjon fra medier, men også gjennom psykologisk, antropologisk og sosiologisk forståelse av de ulike befolkningsgruppene både i egne, nøytrale og fiendtlige land. Dette er helt nødvendig for å skape seg en grunnlinje slik at man har noe å vurdere opp mot når man skal prøve å finne ut hvordan fiendtlig aktivitet påvirker ulike befolkningsgrupper, forteller Paul.

Ukraina
– Hvor stor trussel er informasjonskrigføring og påvirkningsoperasjoner mot vår oppdragsløsning?

– Det varierer fra land til land.  Enkelte land er nok betydelig mer utsatt for påvirkning enn andre, men samtidig så ser vi at mange av teknikkene Russland har brukt i Ukraina nok vil være effektive mot soldater i alle land. Samtidig har Russland møtt ganske kraftig motstand i informasjonsmiljøet, og de har nok hatt en del nederlag på det taktiske og operasjonelle nivået i Ukraina. Dette er vi relativt sikre på, fordi Ukraina var godt forberedt og har siden 2014 fått støtte fra enkelte vestlige land til å bygge opp en veldig robust kapasitet på informasjonsoperasjoner og psykologiske operasjoner.

– Dessverre ser vi at dette ikke er tilfelle i mange av våre egne nasjoner som er ganske sårbare for denne type aktivitet per i dag, informerer Paul og legger til: – Et annet prosjekt i NATO som er relevant er det vi kaller «resilience». Prosjektet skal gjøre NATOs sivilsamfunn mer motstandsdyktig mot trusler i alle faser av konfliktskalaen og bevare samfunnssikkerheten. Men også forberede sivilsamfunnet til å være i stand til å støtte Forsvaret i en krise eller krig.

Råd og støtte
Det er fortsatt litt tidlig å si eksakt hvordan NATO skal bruke planene som Grøstad og kollegaene i HQ SACT lager nå.

– Vi er for tidlig i prosessen til å si hvordan løsningen vil se ut, men det er viktig at prinsippet om nasjonalt ansvar for intern sikkerhet består. Så NATOs rolle vil sannsynligvis bli å gi råd og støtte til nasjonal innsats samt koordinere og legge til rette for informasjonsdeling. Ambisjonen er å gi NATO og nasjonene bedre kunnskap om fiendtlig påvirkning i informasjonsmiljøet og hvordan vi kan beskytte våre samfunn, demokratiske institusjoner og beslutningsprosesser, avslutter Paul Grøstad.