Tastaturkrigerne
Er du aktiv på sosiale medier har du mest sannsynlig blitt utsatt for en eller annen form for påvirkning. Russiske påvirkningsoperajoner har vært økende siden 2014 og fikk et oppsving i forbindelse med invasjonen av Ukraina 24. februar 2022.
Saken er fra heimevernsblad nr. 1 2023
I HV-blad nummer to i 2022 var temaet hybride trusler og påvirkningsoperasjoner. Dette er en oppfølgingssak som går i dybden på sosiale medier.
Eskil Grendahl Sivertsen jobber på Forsvarets forskningsinstitutt, der han spesialiserer seg på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner som en del av hybride trusler. Han er også informasjonsoffiser i Heimevernet.
I følge Sivertsen finnes det flere nylige eksempel på russiske operasjoner.
– For et halvt år siden ble det avslørt en større operasjon mot europeiske land, særlig Tyskland. Hensikten var å undergrave støtten til Ukraina og sanksjonene mot Russland, forteller Sivertsen.
Operasjonen klonet 60 anerkjente nettaviser og fylte dem med propaganda. 1633 falske profiler på Facebook, og rundt 100 falske profiler på Twitter rettet desinformasjon mot utvalgte målgrupper gjennom Facebook-annonsering. Aktivitetene på sosiale medier er en del av et større økosystem.
– Systemet besto også av offisiell myndighetskommunikasjon, statskontrollerte medier og cybervirkemidler i tillegg til hele spekteret av sammensatte virkemidler.
Sivertsen forteller at Russland er svært aktive i Afrika og Latin-Amerika. I disse verdensdelene kjøper de påvirkningskraft gjennom å betale journalister og influensere.
TROLLFABRIKKER
En del av det som skjer på sosiale medier blir produsert i russiske «trollfabrikker». Jevgenij Viktorovitsj Prigozjin, også kalt «Putins kokk» og eier av Wagnergruppen, stod bak den første og mest kjente russiske trollfabrikken «Internet Research Agency».
Britiske myndigheter avslørte en ny «trollfabrikk» så sent som mai i fjor.
– 3. januar opplyste ukrainsk politi at de hadde stengt ned flere russiske trollfabrikker i Ukraina. De beslagla over 100 000 SIM-kort som skal ha blitt bruk til å lage 1,5 millioner falske profiler for å spre desinformasjon på sosiale medier, sier Sivertsen.
I tillegg til at det finnes flere slike «fabrikker» blant annet i Russland, Ukraina, Øst-Europa og Afrika, kan nettverkene bestå av en rekke enkeltpersoner som «troller» hjemmefra med både falske og ekte profiler.
Trollfabrikk
Internet Research Agency LLC, forkortet IRA og også omtalt som Mediasintez LLC, Glavset LLC, Mixinfo LLC, Azimut LLC eller Novinfo LLC, er en russisk trollfabrikk i St. Petersburg.
Internet Research Agency er også blitt omtalt som «trollene fra Olgino» etter organisasjonens opprinnelige sete fra 2013 i Olgino, en forstad til St. Petersburg. Fra 2014 har virksomheten foregått fra kontorer i Savushkinagaten 55 i samme by. Trollfabrikken blir knyttet til forretningsmannen Jevgenij Prigozjin, en nær venn av den russiske presidenten Vladimir Putin, som også står bak den paramilitære Wagnergruppen.
IRA har opprettet falske nettsteder, artikler og brukerkontoer i sosiale medier og debattforum. Slik har løgnfabrikken masseprodusert «trolling», det vil si provoserende og avsporende kommentarer i diskusjoner på internett. Kilde: Wikipedia.
EFFEKT
Det er vanskelig å måle effekt på disse «kampanjene», og det finnes liten
forskning på dette feltet. Russland har siden 2014 forsøkt å forsterke uenighetene innad i USA. Uenighetene er store og det er usikkert hvordan USA hadde sett ut i dag om Russland ikke hadde forsøkt å forsterke dem.
Sivertsen tror det er lett å undervurdere effekten av russisk propaganda over tid. Han mener Russland i stor grad har klart å tåkelegge og skape tvil om omfanget av sine egne ulovlige aktiviteter og militær maktbruk på Krim og i Øst-Ukraina i 2014.
– Jeg synes Russlands rolle her ofte blir grovt underkommunisert til fordel for falske eller misvisende fortellinger om folkemord, folkeavstemninger, separatister, folkelig opprør og nazister.
I følge Sivertsen kan vi fort bli så opptatt av oss selv at vi glemmer å se på hva Russland gjør andre steder i verden.
PROPAGANDA VIRKER
– Er det noen grep Russland gjør som virker?
– Jeg vil trekke fram tre ting: Storproduksjon og spredning av falske fortellinger, bevisst bruk av ord og uttrykk og repetisjon på alle flater, forteller Sivertsen.
Han tror at langtidseksponeringen påvirker vår virkelighetsoppfatning uten at vi nødvendigvis er klar over det.
– Jeg ser stadig avtrykk av russiske narrativer i samtaler mellom folk, kommentarer på sosiale medier og til og med i redaksjonelle norske medier. Russlands hensikt er ikke nødvendigvis å få oss til å tro på en løgn, men å få oss til å tvile på hva som er sant, forklarer Sivertsen.
NATO har både planer og avdelinger for å forebygge, avdekke og motvirke påvirkningsoperasjoner. Problemet er at det er kategorisert som militære operasjoner. Psykologiske operasjoner regnes som et våpen og ettersom NATO ikke er i væpnet konflikt kan de ikke bruke disse kapasitetene. Norge har ingen fagmyndighet som jobber med dette fagfeltet.
– Vi mangler en nasjonal, tverrsektoriell strategi for å forebygge, avdekke og håndtere denne typen trusler. Pressen, Faktisk.no, en håndfull forskere og engasjerte borgere bidrar med mottiltak gjennom å avsløre, skrive om og imøtegå russisk propaganda, mener Sivertsen og fortsetter:
– Russland driver psykologisk krigføring mot hele sivilsamfunnet, både i Vesten og i andre steder i verden, i det vi oppfatter som fredstid. Gjennom de siste 20 årene, og særlig siden 2014 i forbindelse med annekteringen av Krim og invasjonen i Donbass, har Russland brukt store ressurser på å utvikle et globalt propaganda-nettverk.
NATOs nye strategiske konsept anerkjenner denne utfordringen, og alliansen holder på med å utvikle konsepter for det vi foreløpig kaller «kognitiv krigføring». Norge, gjennom FFI, deltar i dette arbeidet som har som formål å nettopp finne ut hva NATO kan gjøre og ikke gjøre.
NAFO
24. mai 2022 byttet Kamil Dyszewski (@Kama_Kamilia) fra Polen profilbildet sitt på Twitter til et bilde med en Shiba Inu-hund i uniform. Hun postet deretter et meme der hunden var manipulert inn i et bilde fra Ukraina. Dette var starten på en grasrotbevegelse med navn NAFO (The North Atlantic Fellas Organization). NAFO er blitt en internettmeme og sosiale medier-bevegelse dedikert til å motvirke russisk propaganda og desinformasjon om den russiske invasjonen av Ukraina. De har også samlet inn mye penger til Ukraina.
– Jeg tror slike grupper helt klart har en positiv effekt gjennom at de motiverer og mobiliserer folk til innsats mot russiske manipulasjonsforsøk. De forstyrrer russiske operasjoner, folk som troller og sprer russiske løgner.
– Det er viktig å gi Russland motstand i informasjonsmiljøet og ikke la dem holde på uforstyrret. Å bruke humor på denne måten kan være utrolig virkningsfullt, legger Sivertsen til.
– Er det trygt å ha en slik gjeng til å kjempe cyberkrigen?
–Jeg ser på NAFO som folkelig motstand og et viktig bidrag til å imøtegå russisk manipulasjon og propagandaspredning på nett. Det er en styrke at de ikke representerer noen lands myndigheter eller en formell organisasjon, men er et internasjonalt grasrotengasjement. Det gir dem kraft, legitimitet og troverdighet og ikke minst et større kreativt spillerom, avslutter Sivertsen.
MEM
Mem, engelsk meme, er et kulturelt uttrykk som sprer seg ved etterligning eller kopiering og utvikler seg gjennom utvelgelse. Konseptet er omdiskutert, og har oppnådd størst innvirkning som en betegnelse for bilder og videoer som spres på internett.
Internettmemer har endret måten folk kommuniserer på. Internettmemer kan brukes for å dele synspunkt om noe, eller bare holde samtaler i gang. Som uttrykksform deler internettmem trekk med postmodernisme. Dette inkluderer trekk som ironi, selvbevissthet og henvisninger til andre mem eller til hendelser i populærkulturen. Internettmem kan ha kulturell, politisk og økonomisk innflytelse. Kjennskap til internettmemer kan i visse grupper danne tilhørighet og gi sosial status.
