Emneside for MILM1110 Militær ledelse og soldatferdigheter

Kunnskap

Etter fullført emne har kadetten:

• kunnskap om Forsvarets syn på ledelse som en kollektiv prosess.

Ferdigheter

Etter fullført emne kan kadetten:

• anvende soldatferdigheter til å ivareta seg selv under feltmessige forhold.
• beherske planlegging av patruljeoppdrag ved hjelp av plan- og beslutningsprosessen (PBP).
• anvende tilbakemelding og refleksjon som verktøy for å fremme læring og utvikling.
• anvende kunnskap om lederatferd til å beskrive effekter av forskjellig lederatferd i militær kontekst.

Generell kompetanse

Etter fullført emne:

• kan kadetten handle og lede i tråd med militære verdier under feltforhold i en primærgruppe.
• har kadetten innsikt i betydningen av felles militær identitet.

• Egentrening
• Feltøvelser
• Forelesninger
• Føringsroller
• Gruppearbeid
• Oppgaveskriving
• Praktiske leksjoner
• Nettstudier
• Selvstudium

Kjernelitteratur

Chan, K. Y., Ramaya, R., & Soh, S. (2011). The Science and Practice of Military Leadership (Kap 1). I: Military Leadership in the 21st Century: Science and Practice. Cengage Learning. (22 s.)

Charbonneau, D. & MacIntyre, A. (2008). Interpersonal feedback. I B. Horn & R. Walker (Red.), The military leadership handbook (s. 355-365). Toronto: Dundurn Press. (10 s.)

Combined Arms Center - Training. (2013). The Leader's Guide to After-Action Reviews (AAR). Fort Leavenworth, Kansas: Training Management Directorate (TMD). (18 s.)

Crissman, D. C. (2013). Improving the Leader Development Experience in Army Units: Military Review, May-June, 6-15. (9 s.)

Forester, C.S. (2001). Death to the French! Simon Publications. (260 s.)

Forsvaret. (2020). Forsvarets verdigrunnlag. (11 s.)

Forsvaret. (2020). Forsvarets grunnsyn på ledelse. (20 s.)

Hærens våpenskole. (2017). Håndbok Plan og beslutningsprosess - Lag Hefte 4. (17 s.)

Hærens våpenskole. (2018). Håndbok i patruljetjeneste for Hæren, s. 6-13, 16-24, 25-39, 43-76, 89-107, 117-121, 151-158. (93 s.)

Hærens våpenskole. (2019). Håndbok for fotlaget, s. 1-46, 96-100, 105-114, 115-170. (124 s.)

Hærstaben. (1985). UD 17-2 Soldaten i felt, s. 166-179 (13 s.)

Hærstaben. (1989). FR 6-20 Infanterioffiser i felt, s. 10-12, 22-27, 30-38, 48-67, 208, 214-233. (45 s.)

Martinsen, Ø. L., Fosse, T. H. & Johansen, R. B. (2019) Effektiv ledelse i militære organisasjoner (kap.7). I: Johansen, R. B., Fosse, T. H. & Boe, O. (Red.), Militær ledelse (s. 157-186). Vigmostad & Bjørke. (29 s.)

McCall, M. (2004). Leadership Development through Experience. The Academy of Management Executive (1993-2005), 18(3), 127-130. (3 s.)

Sikkerhetsinspektøren i Hæren. (2020). Risikohåndtering: lesehefte. (24 s.)

Perspektivlitteratur

Bach, C.A. (1918). A Soldiers Speech on Leadership. Hentet 5 Mai 2020 fra https://www.patrickbetdavid.com/greatest-speech-ever-given-on-leadership/ (7 s.)

Bratland, S. (2012). En troppssjefs problemer i krig. I O. Boe, Kjørstad, O. & Werner-Hagen, K., Løytnanten og krigen, (s. 40-49). Opprinnelig skrevet i 1954. (9 s.)

Cohen, W. A. (1998, Winter). Business Is Not War, But Leadership Is Leadership. Business Forum, 23(1-2). (10 s.)

Forsvarsdepartementet. (2012). Forsvarssektorens verdigrunnlag. Hagan: Andvord grafisk. (15 s.)

Forsvarsstaben. (2019). Forsvarets fellesoperative doktrine, s. 177-179. (3 s.)

Halland, G. O. (2004). Hva handler læring om (kap 2) I: Læring gjennom stimulerende samspill: veiledning, vurdering og ledelse. Fagbokforlaget. (7 s.)

Halland, G. O. (2004). Kommunikasjon (kap 6) I: Læring gjennom stimulerende samspill: veiledning, vurdering og ledelse. Fagbokforlaget. (24 s.)

Hærstaben. (1985). UD 17-2 Soldaten i felt, s. 10-16, 18-23, 26-48, 55, 59-64, 78-80, 91-98, 100-113, 148-151,199-203, 208-214, 219-233. (92 s.)

Johnsen, Å. & Lunde, S. (2011). Ledelsesidealer i Forsvaret. Magma, (1), 40-49. (9 s.)

Kibsgaard, J. (2019). Vi har ikke nok ledere. Stratagem. (3 s.).

Kristoffersen, E. (2020). Planlegging er alt - planlegging er ingenting. I Jegerånden, Oslo: Gyldendal. (28 s.)

Kotter, J. F. (2011). Lederens egentlige oppgave. I: Martinsen, Øyvind L. (red.) (2011). Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (11 s.)

Legacé-Roy, D. (2008). Ethics. I B. Horn & R.W. Walker (Red.), The Military Leadership Handbook, (s. 261-275). Toronto: Dundurn Press. (14 s.)

McCauley, C. D., Van Velsor, E. & Ruderman, M. N. (2010). Introduction: Our view of leadership development. I C. D. McCauley, E. Van Velsor, & M. N. Ruderman (Red.), The center for creative leadership: Handbook of Leadership Development, 3. utgave (s. 1-26). San Francisco: Jossey-Bass. (25 s.)

Norsk psykologiforening. (2018). Metoder og virkemidler for effektiv lederutvikling. Hentet 5. februar 2020 fra https://www.psykologforeningen.no/publikum/anbefalinger-for-lederutvikling/metoder-og-virkemidler (1 s.)

Yukl, G. (2012). Effective Leadership Behavior: What We Know and What Questions Need More Attention. Academy of Management Perspectives, 26(4), 66-85. (19 s.)

Annet

Utover litteratur angitt ovenfor kan det benyttes en rekke digitale ressurser som er obligatoriske, bl.a. videoer og nettkurs. Dette distribueres til kadettene gjennom emnets digitale læringsplattformer.

Mindre endringer kan uten varsel forekomme før/under inneværende års emnegjennomføring.

Arbeidskrav

Alle arbeidskravene må være innfridd for å få anledning til å levere eksamensbesvarelsen.

1. Digital undervisningspakke (ca 15t studieinnsats) skal gjennomføres før oppmøte. 
2. Forsvarets rekruttutdanning skal gjennomføres (med enkelte modifikasjoner) i løpet av emnet. Kadetter som har gjennomført rekruttutdanning i Forsvaret tidligere møter ikke til den innledende rekruttfasen i emnet. Det er ikke mulig å fortsette emnegjennomføringen, hvis rekruttutdanning ikke er fullført før emnets patruljefase. Hvis en enkeltkadett har gått glipp av programmerte rekruttutdanningselementer, bestemmer emneansvarlig hvorvidt arbeidskravet likevel kan godkjennes eller ikke. Det er kadettens ansvar å sørge for å møte opp til riktig oppmøtedato. Dersom kadetten er usikker på oppmøtedato, kan studieadministrasjonen kontaktes.
3. Kadetter med rekruttutdanning, men som ikke har militær grunnutdanning på HK416 må delta på emnets rekruttfase.
4. Minimum 20 dager tilstedeværelse i læringsmiljøet på Heistadmoen. 
5. Minimum 24t sammenhengende fullverdig deltagelse på øvelse Lanse (avsluttende øvelse) eller minimum 48t sammenhengende fullverdig deltagelse på øvelse Sverd (nest siste øvelse). Med fullverdig deltagelse menes bl.a. at kadetten deltar på patruljeoppdrag uten vesentlige tilpassinger. 

Alle de obligatoriske arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å kunne levere læringsprosjektrapporten i MILM1110. Dersom et arbeidskrav ikke er gjennomført eller godkjent, må kadetten avslutte emnet, ta permisjon ett år og gjennomføre arbeidskravet neste gang emnet tilbys.

Vurdering

Kadettene får utlevert en oppgavebeskrivelse tidlig i emnet og jobber med denne underveis. Innleveringen består av en læringsprosjektrapport (praksisrapport) som vurderes etter skalaen bestått / ikke bestått.

• Eksamensform: Oppgave
• Eksamenslengde: Ca 3 uker
• Karakterskala: Bestått / ikke bestått
• Hjelpemidler: Alle

Kadettene i emnet organiseres som en militær avdeling. Dette er nødvendig for å kunne oppnå den nødvendige militære grunndannelsen. Dette innebærer blant annet at kadettene bor tett på hverandre, står i kontinuerlig beredskap og er til disposisjon for avdelingen. Kadettene involveres i alle sider av den militære driften - alt fra organisering av og det å utføre romvask til taktiske beslutninger i felt. Kadettene rullerer i praksisroller som underavdelingssjefer på flere nivåer, da også administrasjon av avdelingen i garnison gir svært verdifull og relevant militær ledererfaring.

Innledningsvis i emnet fokuseres undervisningen på å tilføre kadettene tilstrekkelig kompetanse som enkeltsoldater og lag, slik at de har et tilstrekkelig grunnlag for å kunne fungere på patruljeoppdrag i felt. I tillegg til undervisningen, krever dette en betydelig egeninnsats i form av repetisjon eller tilsvarende, for å tilegne seg de nødvendige ferdighetene. Kadetter som har relevant militær kompetanse, integreres ved mulighet i undervisningen som hjelpeinstruktører. Dette bidrar både til å maksimere studentaktiviseringen, samtidig som det bidrar til at alle kadetter blir utfordret og kan lære mest mulig, til tross for at det er et stort spenn i militær forhåndskompetanse blant kadettene.

Når kadettlagene løser patruljeoppdrag, fortsetter de å utvikle soldatferdighetene sine innenfor en realistisk praksiskontekst. Selvstendig oppdragsløsning krever at kadettene planlegger, gjennomfører og evaluerer egen praksis. Evaluering av egen praksis fokuserer på lederskap, men forholder seg også til de stridstekniske ferdighetene som soldater og lag. Det er ikke et mål at kadettene skal utvikle et komplett ferdighetssett som patruljer: Fokus ligger på å utvikle militære holdninger og praktisere planleggings- og beslutningsprosess sammen med andre. En åpen og tillitspreget kultur for refleksjon og tilbakemelding i lagene er avgjørende for å nå læringsutbyttene.

Instruktører støtter kadettene underveis, med henblikk på å gjøre lagene tidligst mulig i stand til å lede de gjentagende prosessene oppdragsplanlegging, -gjennomføring og -evaluering selv. Kadettenes støttes i dette læringsarbeidet gjennom blant annet undervisning, programmerte plenums-/gruppesamtaler, målrettet refleksjon (muntlig og skriftlig), tilførsel av perspektiver fra lesing av både fag- og skjønnlitterære tekster. Kadettene tilnærmer seg eget og andres lederskap på en utforskende måte gjennom hele emnet, bl.a. gjennom deres kontinuerlige arbeid med læringsprosjekt 1 (jf. Krigsskolens program for leder- og ledelsesutvikling).

Et premiss for emnegjennomføringen er en normal militær tjenesteorden, lik den man finner i en stående avdeling som driver grunnutdanning. Dette innebærer at utgangspunktet er at det ikke er tjenestefri i løpet av emneperioden, med mindre dette annonseres eksplisitt. Korte permisjoner underveis i emnet kan innvilges, men er forholdsvis strengt behovsprøvd.