Emneside for OPS2201 Kontekst landoperasjoner

Kunnskap

Etter fullført emnet kan kadetten:

• forklare profesjonens behov med hensyn til lederskap og praktiske ferdigheter.
• forklare våpenets, avdelingens, og egen rolle og oppgaver.
• forklare Hærens forventninger og krav til offiseren.
• identifisere styrker og svakheter ved egen praksis.
• forklare muligheter og begrensninger teknologien gir i landoperasjoner.
• forklare sentral teknologi og hvilke effekter som kan oppnås innen våpenvirkning og beskyttelse, sensorer og motmidler, samt kommando-, kontroll-, kommunikasjons-, data og informasjonssystemer (C4IS).
• forklare den militære betydningen av signaturer som kan fanges opp av elektrooptiske-, geofysiske-, elektromagnetiske- og andre relevante sensorer.
• forklare rettslige begrunnelser for forbudte våpen, delvis forbudte våpen og omdiskuterte våpen.
• forklare dynamikken i teknologisk innovasjon og forklare konsekvensene dette har for militære operasjoner.
• drøfte hvordan politiske forhold påvirker militær oppdragsløsning i et gitt operasjonsmiljø.
• forklare hvordan rettslige, etiske, kulturelle, og historiske forhold påvirker militær oppdragsløsning i et gitt operasjonsmiljø.
• forklare hvordan operasjoners mandat og engasjementsregler påvirkes av politiske, rettslige, og etiske forhold.

Ferdigheter

Etter fullført emnet kan kadetten:

• drøfte egen praksis i lys av relevant teori, kunnskap og forskning.
• anvende den ervervede kunnskapen om egen praksis i egen offisersutvikling.
• drøfte eget og fiendens teknologiske nivå, med grunnlag i kjennskapen til militære effekter som oppnås med teknologi.
• drøfte konsekvensene av egen, fiendens og sivil teknologi for egen oppdragsløsning.
• Identifisere politiske, kulturelle, historiske, rettslige, og etiske forhold som kan ha betydning for militær oppdragsløsning i et gitt operasjonsmiljø.
• tilpasse militær oppdragsløsning til politiske, kulturelle, historiske, rettslige, og etiske forhold i et operasjonsmiljø.
• kommunisere muntlig og skriftlig på engelsk på en måte som er overbevisende og hensiktsmessig i forhold til operasjonsmiljøet.

Generell kompetanse

Etter fullført emnet kan kadetten:

• identifisere begrensninger i doktriner og militære prosedyrer når det gjelder å forstå politiske, kulturelle, historiske og etiske forhold i et operasjonsmiljø.

Praktisk organisering og arbeidsformer

Emnet gir kadettene mulighet for egenutvikling gjennom praksis, undervisning, gruppearbeid, og egenstudier. Offisersutviklingen ivaretas gjennom økt forståelse for eget våpen og økt evne til å identifisere og vurdere kontekstuelle forhold som påvirker gjennomføringen av militære operasjoner (offisersidentitet). I starten av emnet settes det av noe tid til å etablere nye lag og læringsgjenger som utgangspunkt for utvikling av gruppedynamikk og -effektivitet frem mot Stridskurs i Emne Ledelse i strid og Vinterøvelsene i Emne Syntese. 

Delemne 1: Praksis 1

Delemnet skal forberede kadettene som profesjonsutøvere som troppsjef og samvirkeoffiser i Hæren. Emnet har hovedfokus på grunnleggende forståelse av troppsjefsrollen i eget våpen og sekundært samvirkeoffiseren. Emnet gjennomføres i egen våpengren eller troppeart i Hæren, og inkluderer forberedelser og etterarbeid.

Delemne 2: Militær teknologi og innovasjon

Delemnet vil omfatte teknologi og innovasjon i en militær kontekst. Kunnskap om effekten av implementert teknologi vil være hovedfokuset i denne delen, fordi militær ledelse handler om å håndtere effekter. Grunnlaget for emnet er at teknologien er i utvikling, men naturlovene er konstante. For å forstå og benytte dagens og fremtidens teknologi må kadettene forstå det som er konstant. Sammenhengen mellom naturlover og effekten av militære innsatsmidler vil derfor være et tema i delemnet. Man søker i dette delemnet å skape forståelse for konsepter fremfor detaljkunnskap om eksisterende materiell i Hæren. Konseptet taktisk radio prioriteres i undervisningen fremfor å undervise i prosedyrer for oppsett og innstillinger av Hærens radioer. På den måten vil kadettene tilegne seg kunnskaper om effekten av kapasitetene som er tilgjengelige, fremfor detaljkunnskap om materiellet. For å gjøre emnet praksisnært, benyttes eksempler med norsk og russisk hærmateriell i undervisningen. Militær teknologi kjennetegnes av kappløpet mellom middel og motmiddel, og dette danner rammen av forståelsen for militær innovasjon i dette delemnet.

Delemne 3: Operasjonsmiljøet

Delemnet omhandler operasjonsmiljøets innvirkning på landoperasjoner. Dette forstås som politiske, militære, historiske, rettslige og kulturelle forhold i et operasjonsområde. Å kjenne til disse faktorenes innvirkning på landoperasjoner er kjernen i delemnet. Forståelse for operasjonsmiljøet bidrar til å etablere beslutningsgrunnlag og skaper forutsetning for situasjonsforståelse og situasjonstilpasset ledelse. Forståelsen for de ulike forholdenes påvirkning på landoperasjoner er dermed vesentlig for at en troppefører skal kunne forstå og tilpasse egen oppdragsløsning og ledelse til konteksten og ta gode taktiske beslutninger. Delemnet er teoretisk, og anvender egenstudier, individ- og gruppe-arbeid og ulike undervisningsformer.

MILITÆR TEKNOLOGI OG INNOVASJON

Adams M. (2015) Cybergeddon? Military Technology, 39(11), 67-70.

Andersson K. et al. (2009) Lärobok i Militärteknik, vol. 3, Teknik til stöd for ledning. FHS s.11-52.

Andersson K. et al. (2009) Lärobok i Militärteknik, vol. 4, Verkan och skydd. FHS s.13- 76.

Aven T. (2012) Risikotenkningen er fullstendig foreldet, Aftenbladet. Hentet (2019-03-11 14:33) fra https://www.aftenbladet.no/meninger/i/PEdl5/Risikotenkningen-er-fullstendig-foreldet ( s. 2).

Coupland, R. M., Kneubuehl, B. P., Rowley, D. I., Bowyer, G. W. (2000) Wound ballistics, surgery and the law of war. Trauma, 2(1),1-10.

Citino, R. (2017), Technology in the Persian Gulf War of 1991. The Journal of The Gilder Lehrman Institute of American History, Hentet (2019-03-07 12:28) fra http://mrtomecko.weebly.com/uploads/1/3/2/9/13292665/persiangulfwar.pdf (s. 4).

Etterretningstjenesten (2018) Etterretningsdoktrinen,(kapitlene 6, 10 og vedlegg C (11 sider)).

FFI (2015) Ikke-dødelige våpen - et utvidet spekter av maktmidler. Hentet (2019-03-07 11:55) fra https://www.ffi.no/no/Publikasjoner/Documents/Mindre-doedelige_vaapen.pdf (s. 3).

FFI (2016) Teknologien forsvaret trenger. Hentet (2019-03-07 10:11) fra https://www.ffi.no/no/Rapporter/16-01028.pdf (s. 47).

Forsvaret (2013) Manual i krigens folkerett. Oslo: Forsvarets høgskole,(kapittel 2 og 3).

Greenberg, A. (2017) How an entire nation became Russia’s test lab for cyberwar, Wired. Hentet (2019-03-07 11:27) fra   https://www.wired.com/story/russian-hackers-attack-ukraine/ (s. 26).

Hill, A. & Allen, C. D. (2014) Military Innovation Through ‘Brilliant Mistakes’. Army, 64(7), 28-30.

Johansen, S. R., & Staib, J. T. (2009). Jus og militærmakt. Oslo: Gyldendal akademisk,( kapittel 7, s. 189-208).

Karber, P. (2015). Lessons Learned from Russo-Ukranian War, ATGM and the armored counterrevolution, og Declining survivability of light infantry vehicles, (s. 22-28).

Mahon, T. (2015) Crypto technology in the digital age. Military Technology, 39(10), 48-50.

Oppenheimer, A. & Phillips, M. (2016) CIED Developments. Countering IEDs - chasing a moving target. Military Technology, 40(6), 89-95.

Smith, T. B. & Tranchemontagne, M. (2014) Understanding the Enemy. The Enduring Value of Technical and Forensic Exploitation. Joint Force Quarterly, 2014(75, 4th Quarter),122-128. Hentet (2019-03-07 12:42) fra https://ndupress.ndu.edu/JFQ/Joint-Force-Quarterly-75/Article/577571/understanding-the-enemy-the-enduring-value-of-technical-and-forensic-exploitati/

Symon, P. B. & Tarapore, A (2015) Defense, Intelligence Analysis in the Age of Big Data. Joint Force Quarterly, 2015(79, 4th Quarter), 4-11. Hentet (2019-03-07 12:25) fra https://ndupress.ndu.edu/Media/News/Article/621113/defense-intelligence-analysis-in-the-age-of-big-data/ .

OPERASJONSMILJØET:

Booth, Ken and Nicholas J. Wheeler (2018) «Uncertainty». i Paul D. Williams and Matt McDonald, Security Studies: An Introduction (s.131-145). London: Routledge,.

Coleman, S. (2013) Military Ethics. An Introduction with Case Studies. New York, Oxford: Oxford University Press, (kapittel 1 og 2).

Fick, N. (2005/2007) One bullet away: The making of a marine officer. London: Corgi, (kapitlene 22, 27, 29-31).

Forsvaret (2013) Etterretningsdoktrinen. (s. 4-35, og vedlegg A og C).

Forsvaret (2013) Manual i krigens folkerett. Oslo: Forsvarets høgskole, (kapittel 7 og 8).

Forsvaret (2014) Forsvarets fellesoperative doktrine. (s. 126-133).

Fossat, Sissel Bjerrum, Martinsen, Lone Kølle & Glenthøj, Rasmus (2018) ‘Historier om Danmark’, i Sissel Bjerrum Fossat, Lone Kølle Martinsen & Rasmus Glenthøj (red.) Konfliktzonen Danmark. Stridende fortællinger om dansk historie (s. 9-31). København: Gads forlag.

Keegan, John (2004) Intelligence in War. (s. 7-25 og 321-352).

Kiszely, John P. (2006) ‘The relevance of history to the military profession: A British view’. i Murray, Williamson og Richard Hart Sinnreich (eds.), The Past as Prologue. The Importance of History to the Military Profession (s. 23-33) Cambridge: Cambridge University Press.

Murray, Williamson & Sinnreich, Richard Hart (2006) ‘Introduction’. i Williamson Murray og Richard Hart Sinnreich (eds.), The Past as Prologue. The Importance of History to the Military Profession (s. 1-8). Cambridge: Cambridge University Press.

Murray, Williamson (2006) ‘Thoughts on military history and the profession of arms’. I Williamson Murray og Richard Hart Sinnreich (eds.) The Past as Prologue. The Importance of History to the Military Profession (s. 78-92). Cambridge: Cambridge University Press.

Rogers, Paul (2018) «Terrorism». I Paul D. Williams and Matt McDonald(red.), Security Studies: An Introduction (s. 395-407). London: Routledge.

Ruud, A. E. (2017) Langtvekkistan: Grunnlagsproblemer i studier av Asia og Afrika. Bergen: Fagbokforlaget,(kapittel 1, 2, 3, 4, 5 og 6).

Simpson, Emile (2012) War from the Ground Up: Twenty-first-century Combat as Politics. London: Hurst & Company, (s. 1-9, 15-27, 41-45).

Swinton, Ernest D. (1904) The Defense of Duffer's Drift. U.S. Marine Corps. Hentet fra https://archive.org/details/FMFRP1233TheDefenseOfDuffersDrift , (s. 1-72).

Ursin, Reidar (2018) «Finnes etterretningsledelse, og hva er det?», Norsk Militært Tidsskrift, 188(1), 38-45.

Van Riper, Paul K. (2006) ‘The relevance of history to the military profession: an American Marine’s view’. I Williamson, Murray og Richard Hart Sinnreich (eds.), The Past as Prologue. The Importance of History to the Military Profession.(s. 34-54). Cambridge: Cambridge University Press.

Williams, Paul D. and McDonald, Matt (2018) «An Introduction to Security Studies». I Paul D. Williams and Matt McDonald (2018) Security Studies: An Introduction (s. 1-10). London: Routledge.

Wright, E. (2004) Generation kill. London: Orion, (prolog, kapittel 1, kapitlene 12, 15, 16, s. 243-249, kap. 24, s. 316-319, s. 330-335).

Obligatoriske arbeidskrav:

Obligatorisk arbeidskrav 1: Paper - Refleksjonsnotat: "Praksis i eget våpen" Med utgangspunkt i utdannelsen så langt og praksis 1 skal kadettene revidere sin arbeidskravsanalyse, gap-analyse og handlingsplan. Basert på dette arbeidet skrives det et refleksjonsnotat som gjøre rede for egne erfaringer som rasjonale for ny handlingsplan. Dette er arbeidskrav 3 som skal inngå i mappen "min offisersutvikling", som leveres inn for vurdering i siste emne, LED3201 Offiseren. Skriftlig innlevering / paper, på grunnlag av gitt oppgave. Arbeidskravet vurderes til "godkjent"/"ikke godkjent". Det stilles ikke krav om godkjent arbeidskrav for å kunne fremstille seg til eksamen i emne 2201.

Obligatorisk arbeidskrav 2: Tester -  Årlig fysisk, styrke og utholdenhet, i henhold til gjeldende krav for kadetter ved FHS BA militære studier, ledelse og landmakt.

Obligatorisk arbeidskrav 3: Fremmøteplikt

Vurderingsform: Muntlig eksamen, individuell Halvdelen av kullet eksamineres i delemnet «Militær teknologi og innovasjon». Den andre halvdelen av kullet eksamineres i delemnet «Operasjonsmiljøet» Karakterskala:A-F