Emneside for OPS2201 Kontekst landoperasjoner

Kunnskap

Etter fullført emnet kan kadetten:

• forklare taktisk bruk av støttevåpen i tropps- og kompanirammen.
• forklare profesjonens behov med hensyn til lederskap og praktiske ferdigheter.
• forklare våpenets, avdelingens, og egen rolle og oppgaver.
• forklare Hærens forventninger og krav til offiseren.
• identifisere styrker og svakheter ved egen praksis.
• beskrive konteksten rundt militær teknologisk innovasjon og forklare hvilken betydning dette har for ledelse.
• forklare muligheter og begrensninger teknologien gir i landoperasjoner.
• forklare sentral teknologi, hvilke effekter som kan oppnås og hvilke mottiltak som eksisterer.
• forklare rettslige og etiske begrunnelser for forbudte, delvis forbudte og omdiskuterte våpen.
• drøfte hvordan politiske forhold påvirker militær oppdragsløsning i et gitt operasjonsmiljø.
• forklare hvordan rettslige, etiske, kulturelle, kommunikative og historiske forhold påvirker militær oppdragsløsning i et gitt operasjonsmiljø.
• forklare hvordan rettslige og etiske begrunnelser for militær maktbruk (jus ad bellum) påvirker mandat og engasjementsregler.

Ferdigheter

Etter fullført emnet kan kadetten:

• planlegge og gjennomføre taktisk bruk av troppens støttevåpen
• drøfte egen praksis i lys av relevant teori, kunnskap og forskning.
• anvende den ervervede kunnskapen om egen praksis i offisersutvikling.
• drøfte hva innovasjon er, og hvordan gode ledere kan bidra til militær innovasjon.
• drøfte eget og fiendens teknologiske nivå og hvordan det virker inn på egne planer og operasjoner
• drøfte konsekvensene av egen, fiendens og sivil teknologi for egen oppdragsløsning.
• Identifisere politiske, kulturelle, kommunikative, historiske, rettslige, og etiske forhold som kan ha betydning for militær oppdragsløsning i et gitt operasjonsmiljø.
• tilpasse militær oppdragsløsning til politiske, kulturelle, kommunikative, historiske, rettslige, og etiske forhold i et operasjonsmiljø.
• kommunisere muntlig og skriftlig på engelsk på en måte som er hensiktsmessig i forhold til operasjonsmiljøet.

Grunnet Covid19 pandemien våren 2020 ble alle emner ved FHS lagt om til distribuert/digitalisert undervisning. Denne tilstanden varte i større og mindre grad frem til 7. mai hvor enkelte emner og studentgrupper fikk noe mer tilgang til fysisk/ordinær undervisning. På bakgrunn av dette ble rekkefølgen av tema endret. Tema 3 operasjonsmiljøet flyttet til Juni digitalisert og Praksis 1 flyttet til september.

Emnet gir kadettene mulighet for egenutvikling gjennom praksis, undervisning, gruppearbeid, og egenstudier. Offisersutviklingen ivaretas gjennom økt forståelse for eget våpen og økt evne til å identifisere og vurdere kontekstuelle forhold som påvirker gjennomføringen av militære operasjoner (offisersidentitet). I starten av emnet bør det settes av noe tid til å etablere nye lag og læringsgjenger som utgangspunkt for utvikling av gruppedynamikk og -effektivitet frem mot Stridskurs i Emne Ledelse i strid og Vinterøvelsene i Emne Syntese. 

Delemne 1: Praksis 1

Delemnet skal forberede kadettene som profesjonsutøvere som troppsjef og samvirkeoffiser i Hæren. Emnet har hovedfokus på grunnleggende forståelse av troppsjefsrollen i eget våpen og sekundært samvirkeoffiseren. Emnet gjennomføres i egen våpengren eller troppeart i Hæren, og inkluderer forberedelser og etterarbeid.

Delemne 2: Militær teknologi og innovasjon

Delemnet vil omfatte teknologi og innovasjon i en militær kontekst. Kunnskap om effekten av implementert teknologi vil være hovedfokuset i denne delen, fordi militær ledelse handler om å håndtere effekter. Grunnlaget for emnet er at teknologien er i utvikling, men naturlovene er konstante. For å forstå og benytte dagens og fremtidens teknologi må kadettene forstå det som er konstant. Sammenhengen mellom naturlover og effekten av militære innsatsmidler vil derfor være et tema i delemnet.Man søker i dette delemnet å skape forståelse for konsepter fremfor detaljkunnskap om eksisterende materiell i Hæren. Konseptet taktisk radio prioriteres i undervisningen fremfor å undervise i prosedyrer for oppsett og innstillinger av Hærens radioer. På den måten vil kadettene tilegne seg kunnskaper om effekten av kapasitetene som er tilgjengelige, fremfor detaljkunnskap om materiellet. For å gjøre emnet praksisnært, benyttes eksempler med norsk og russisk hærmateriell i undervisningen.Militær teknologi kjennetegnes av kappløpet mellom middel og motmiddel, og dette danner rammen av forståelsen for militær innovasjon i dette delemnet. Dette delemnet inneholder en KS innovasjonsdag som gjennomføres med støtte fra Kadettsamfunnet og kadettgruppen KS Innovasjon.

Delemne 3: Operasjonsmiljøet

Delemnet omhandler operasjonsmiljøets innvirkning på landoperasjoner. Dette forstås som lokale politiske, militære, økonomiske, sosiale, juridiske og kulturelle forhold i et operasjonsområde. Å kjenne til disse faktorenes innvirkning på landoperasjoner er kjærnen i delemnet. Forståelse for operasjonsmiljøet bidrar til å etablere beslutningsgrunnlag og skaper forutsetning for situasjonsforståelse og situasjonstilpasset ledelse.Forståelsen for de ulike forholdenes påvirkning på landoperasjoner er dermed vesentlig for at en troppefører skal kunne forstå og tilpasse egen oppdragsløsning og ledelse til konteksten og ta gode taktiske beslutninger.

Delemnet er teoretisk, og anvender egenstudier, individ- og gruppe-arbeid og ulike undervisningsformer.

Delemne Militær teknologi og innovasjon:

Andersson K. et al. (2009) Lärobok i Militärteknik, vol. 3, Teknik til stöd for ledning. Försvarshögskolan, s.11-52.

Andersson K. et al. (2009) Lärobok i Militärteknik, vol. 4, Verkan och skydd. Försvarshögskolan s.13-76.

Aven T. (2012, 20. august) Risikotenkningen er fullstendig foreldet. Aftenbladet. Hentet fra https://www.aftenbladet.no/meninger/i/PEdl5/risikotenkningen-er-fullstendig-foreldet, s. 2.

Coupland, R. M., Kneubuehl, B. P., Rowley, D. I., Bowyer, G. W. (2000) Wound ballistics, surgery and the law of war. Trauma, 2(1), 1-10.

Citino, R. (2017), Technology in the Persian Gulf War of 1991. The Journal of The Gilder Lehrman Institute of American History, Hentet fra http://mrtomecko.weebly.com/uploads/1/3/2/9/13292665/persiangulfwar.pdf s. 4.

Forsvaret (2013) Etterretningsdoktrinen, kapitlene 6, 10 og vedlegg C (å finne på Forsvarets intranett), s.11.

FFI (2015) Ikke-dødelige våpen - et utvidet spekter av maktmidler. Hentet fra https://www.ffi.no/no/Publikasjoner/Documents/Mindre-doedelige_vaapen.pdf  s. 3.

FFI (2016) Teknologien forsvaret trenger. Hentet fra https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/teknologien-forsvaret-trenger, s. 47.

Forsvaret (2013) Manual i krigens folkerett. Oslo: Forsvarets høgskole, (kapittel 2 og 3).

Greenberg, A. (2017) How an entire nation became Russia’s test lab for cyberwar, Wired. Hentet fra https://www.wired.com/story/russian-hackers-attack-ukraine/, s. 26.

Hill, A. & Allen, C. D. (2014) Military Innovation through ‘Brilliant Mistakes, Army, 64(7), 28-30.

Johansen, S. R., & Staib, J. T. (2009) Jus og militærmakt. Oslo: Gyldendal akademisk, kapittel 7, s. 189-208.

Karber, P. (2015). Lessons Learned from Russo-Ukranian War, Paper presentert på Historical Lessons Learned Workshop sponsored by Johns Hopkins Applied Physics Laboratory & U.S. Army Capabilities Center, 8 July 2015, s. 22-28.

Mahon, T. (2015) Crypto technology in the digital age. Military Technology, 39(10), 48-50.

Oppenheimer, A. & Phillips, M. (2016) CIED Developments. Countering IEDs - chasing a moving target. Military Technology, 40(6), 89-95.

Smith, T. B. & Tranchemontagne, M. (2014) Understanding the Enemy. The Enduring Value of Technical and Forensic Exploitation. Joint Force Quarterly, 75(4), 122-128.

Symon, P. B. & Tarapore, A (2015) Defense, Intelligence Analysis in the Age of Big Data. Joint Force Quarterly, 79(4), 4-11.

Støttelitteratur:

Adams M. (2015) Cybergeddon? Military Technology, 39(11), 67-70.

Holtane H (2020) Kompendium i militærteknologi, KS Linderud

Delemne Operasjonsmiljøet:

Bamberg, M. (2012) ‘Identity and character’, i The living handbook of narratology. Interdisciplinary Center for Narratology, University of Hamburg. Retrieved from: https://www.lhn.uni-hamburg.de/node/29.html, Paragraphs 1-3, 6, 12-14 (edited).

Booth, Ken and Nicholas J. Wheeler (2018) ‘Uncertainty’, i Paul D. Williams and Matt McDonald (red.) Security Studies: An Introduction. London: Routledge, s.131-145.

Bush, G.W. (2011) ‘9/11 Address to the nation’, Online Speechbank. Retrieved from: https://www.americanrhetoric.com/speeches/gwbush911addresstothenation.htm (Handout, 1 page).

Castree, N., Kitchin, R. & Rogers, A. (2013) ‘Situated knowledge’, i A dictionary of human geography. Oxford: Oxford University Press (Handout, 0.5 pages).

Coleman, S. (2013) Military Ethics. An Introduction with Case Studies. New York, Oxford: Oxford University Press, kapitlene 1 og 2.

Fick, N. (2005/2007) One bullet away: The making of a marine officer. London: Corgi, s. 234-243.

Forsvaret (2013) Etterretningsdoktrinen, s. 4-35, og vedleggene A og C (å finne på Forsvarets intranett).

Forsvaret (2013) Manual i krigens folkerett. Forsvarets høgskole, kapittel 2, 3, 7 og 15 (pkt 15.1-15.24) (å finne på Forsvarets intranett).

Forsvaret (2014) Forsvarets fellesoperative doktrine, s. 126-133 (å finne på Forsvarets intranett).

Fossat, Sissel Bjerrum, Lone Kølle Martinsen & Rasmus Glenthøj (2018) ‘Historier om Danmark’, i Sissel Bjerrum Fossat, Lone Kølle Martinsen & Rasmus Glenthøj (red.) Konfliktzonen Danmark. Stridende fortællinger om dansk historie. København: Gads forlag 2018, s. 14-20, 22-28.

Fulda, D. (2014). ‘Historiographic narration’, i The living handbook of narratology. Interdisciplinary Center for Narratology, University of Hamburg. Retrieved from: http://www.lhn.uni-hamburg.de/node/123.html (Handout: Paragraphs 1-4, 8, 10, 13 (edited)).

Hansen, P., Lundholt, M. & Norlyk, B. (2013) ‘Corporate storytelling’, i The living handbook of narratology. Interdisciplinary Center for Narratology, University of Hamburg. Retrieved from: http://www.lhn.uni-hamburg.de/node/97.html (Handout: Paragraphs 1-8).

Howard, Michael (2003 [1962]) ‘The Use and Abuse of Military History’, i The Army Doctrine and Training Bulletin, vol. 6, nr. 2, s. 18-22.

Johansen, S. R., & Staib, J. T. (2009) Jus og militærmakt. Oslo: Gyldendal akademisk, kapittel 7, s. 189-208.

Keegan, John (2004) Intelligence in War, s. 7-25 og 321-352.

Kiszely, John P. (2006) ‘The relevance of history to the military profession: A British view’, i Murray, Williamson og Richard Hart Sinnreich (red.) The Past as Prologue. The Importance of History to the Military Profession. Cambridge: Cambridge University Press, s. 23-33.

Murray, Williamson (2006) ‘Thoughts on military history and the profession of arms’, i Murray, Williamson og Richard Hart Sinnreich (red.) The Past as Prologue. The Importance of History to the Military Profession. Cambridge: Cambridge University Press, s. 78-92.

Murray, Williamson & Richard Hart Sinnreich (2006) ‘Introduction’, i Murray, Williamson og Richard Hart Sinnreich (red.) The Past as Prologue. The Importance of History to the Military Profession. Cambridge: Cambridge University Press, s. 1-8.

Olson, G. (2014) ‘Narration and narrative in legal discourse’, i The living handbook of narratology. Interdisciplinary Center for Narratology, University of Hamburg. Retrieved from:  https://www.lhn.uni-hamburg.de/node/113.html (Handout: Paragraphs 1-2, 6 (edited)).

Ricks, T. (2019, 19 Jan.) ‘Sir, put down your narrative and step away slowly’, i Task & Purpose. Retrieved from: https://taskandpurpose.com/leadership/military-leadership-narrative (1 page).

Ruud, A. E. (2017) Langtvekkistan: Grunnlagsproblemer i studier av Asia og Afrika. Bergen: Fagbokforlaget, kapitlene 1 til 6.

Rønnfeldt, Carsten F. (2014) ‘Makt i internasjonale operasjoner’, i Tormod Heier, Anders Kjølberg og Carsten F. Rønnfeldt (red.) Norge i internasjonale operasjoner: Militærmakt mellom idealer og realpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 34-42.

Simpson, Emile (2012) War from the Ground Up: Twenty-first-century Combat as Politics. London: Hurst & Company, s.1-9, 15-27, 41-45.

Staib, J. T. (2020) Mandat og engasjementsregler (eget ark).

Swinton, Ernest D. (1904) The Defense of Duffer's Drift. s. 1-72 (last den ned fra https://archive.org/details/FMFRP1233TheDefenseOfDuffersDrift

Ursin, Reidar (2018) ‘Finnes etterretningsledelse, og hva er det?’, Norsk Militært Tidsskrift, Nr. 1, s. 38-45.

Van Riper, Paul K. (2006) ‘The relevance of history to the military profession: an American Marine’s view’, i Murray, Williamson og Richard Hart Sinnreich (red.) The Past as Prologue. The Importance of History to the Military Profession. Cambridge: Cambridge University Press, s. 34-54.

Williams, Paul D. and Matt McDonald (2018) ‘An Introduction to Security Studies’, i Paul D. Williams and Matt McDonald (red.) Security Studies: An Introduction. London: Routledge, s. 1-10.

Wright, E. (2004) Generation kill. London: Orion, s. 215-231, 243-249.

Obligatorisk arbeidskrav 1: Refleksjonsnotat: "Praksis i eget våpen" Med utgangspunkt i utdannelsen så langt og praksis 1 skal kadettene revidere sin arbeidskravsanalyse, gap-analyse og handlingsplan. Basert på dette arbeidet skrives det et refleksjonsnotat som gjøre rede for egne erfaringer som rasjonale for ny handlingsplan. Dette er arbeidskrav 3 som skal inngå i mappen "min offisersutvikling" . Denne mappen leveres inn for mappevurdering i emne 14 "Offiseren".

Obligatorisk arbeidskrav 2: Årlig fysisk, styrke og utholdenhet, i henhold til gjeldende krav for kadetter ved FHS BA militære studier, ledelse og landmakt. Dette er knyttet til profesjonen, og ikke til emnet.

Vurderingsform: Praksis, individuell.Offisersvurdering. Ved ikke bestått / IB, må neste offisersvurdering bestås jmf forskrift for FHS.

Karakterskala: Bestått / ikke bestått

Andel:0 %

Vurderingsform: Muntlig eksamen, individuell. Avsluttende eksamen for emne Kontekst landoperasjoner

Karakterskala: A-F  

Andel: 100 %