Bytter ut kontoret med lederjobb i felt
Maren Aspmo hadde ingen planer om å returnere til Forsvaret da hun tok en bachelor i organisasjon og ledelse. Nå drar hun snart til Mali, og deretter skal hun lede en tropp soldater.
– Å tjenestegjøre i utlandet er en fantastisk mulighet som man vel nesten bare får i Forsvaret, sier løytnant Maren Aspmo (28).
Til daglig jobber hun som HR-analytiker ved Luftforsvarsstaben på Rygge, men til våren skal hun tjenestegjøre i Mali som personell- og økonomioffiser for den norske styrken. Det blir noen helt spesielle, og varme, måneder. Men hun gleder seg.
– Det blir fint å føle at man gjør en forskjell, å dra ut og bidra og gjøre noe større enn en selv.
Uventet retur
Hun er oppvokst på Bardufoss, og har foreldre og en bror med forsvarsbakgrunn. Dermed var det kanskje ikke helt overraskende at Maren Aspmo valgte å ta befalsskole rett etter videregående. Siden jobbet hun ved Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjon på Sørreisa.
Men etter et par år forlot hun Forsvaret for å ta en bachelor i organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Innlandet på Lillehammer. Hun hadde ingen planer om å vende tilbake til Forsvaret. Men så kom det et jobbtilbud fra stasjonen på Sørreisa.
– Det er ikke lett med kun en bachelorgrad i det sivile arbeidslivet. Mange av medstudentene mine slet med å få seg jobber, forteller Maren.
Knyttet kontakter
Etter kun noen måneder på Sørreisa fikk hun høre om et offiserskurs, tilsvarende dagens årsstudium i ledelse og militære operasjoner.
– Det var en kollega i Hæren som tipset meg om det, og jeg søkte og kom inn. Egentlig var det ganske tilfeldig, men jeg har alltid hørt at Forsvarets lederutdanning er veldig bra. Det er jo en veldig ettertraktet utdanning, både militært og sivilt, sier hun.
Hun stortrivdes på offiserkurset, ikke minst på grunn av det sosiale. Underveis møtte hun mange flinke og fine folk fra ulike fagfelt som jus, medisin, ingeniør, økonomi og HR.
– Det er det som er mangfoldet i Forsvaret: Det er mange ulike fagfelt og personlighetstyper, men alle passer inn uansett.
Tett på toppledelsen
På tampen av kurset dukket det opp et jobbtilbud fra Luftforsvarsstaben på Rygge.
– Jeg takket ja nesten før jeg visste hva jobben gikk ut på, ler hun.
Men hun angrer ikke, og har nå jobbet i staben i to år. Jobben til 28-åringen går i hovedsak ut på å lage analyser for Luftforsvaret. Blant annet kartlegger hun kompetansen i organisasjonen og analyserer hvilken kompetanse Luftforsvaret vil trenge i årene fremover.
– Man er veldig nært toppledelsen, og det er veldig gøy. Det er også motiverende å se at jobben du gjør, faktisk får effekt – og at den er betydningsfull og settes pris på, sier hun.
Samtidig hadde Maren et sterkt ønske om å tjenestegjøre internasjonalt. Da tilbudet om Mali dukket opp, var hun aldri i tvil. Og etter Mali tar karrieren hennes en helt ny retning. Da bytter hun ut HR med en lederjobb ved Maritim helikopterving hjemme på Bardufoss.
– Jeg skal lede en vakt- og sikringstropp med både vernepliktige, spesialister og befal. Det blir en real utfordring for meg som ikke har mye ledererfaring fra før, men jeg gleder meg.
Variert og annerledes
Hun liker forandringer og en variert arbeidshverdag, og det får hun nok av som troppssjef.
– Jeg vet ikke om jeg ville ha hoppet rett ut i en lederstilling som dette i det sivile arbeidslivet. Men i Forsvaret jobber vi tett sammen. Går man på snørra som troppssjef, så går det helt fint. Det er rom for å feile, og det føles trygt.
Hun tror en offiserkarriere i Forsvaret passer bra for unge mennesker, siden mange unge ønsker seg en variert og annerledes arbeidskarriere.
– Ta for eksempel karriereløpet mitt: kontroll- og varsling, sivil bachelor, HR, internasjonal operasjon og deretter troppssjef. Det er et løp du ikke får i det sivile, og den variasjonen har motivert meg til å fortsette.
Trenger ikke forsvarserfaring
Selv hadde Maren forsvarserfaring da hun gikk fra en sivil høyskole og til Forsvaret. Men det er ikke nødvendig, påpeker hun.
– Nei, du må ikke ha noen forsvarserfaring med dagens utdanningsløp. Forsvaret har mennesker med mange ulike bakgrunner, der alle finner sin plass. Det er en inkluderende arbeidsplass, og jeg trives kjempegodt.
Selv ser hun frem til både tjeneste i Afrika, men også lederjobben i barndomsbygda.
– Det blir veldig fint å komme hjem til Bardufoss. Noen av mine nærmeste venninner har flyttet hjem og bosatt seg der, så det blir bra. Hva veien videre blir, vet jeg ikke. Men hvis jeg trives med å flytte hjem, kan jeg fint ha en karriere på Bardufoss.
